Oppdatering om mitt ekteskap

[Chrismic]

Hei,
Fikk følgende beskjed når jeg skulle komme med et innlegg i tråden "Bare cubanere liker Cubanere"
 
"
The following error or errors occurred while posting this message:
Warning: this topic has not been posted in for at least 120 days.
Unless you're sure you want to reply, please consider starting a new topic.
"

Så starter jeg like godt en ny tråd, som er basert på den gamle tråden.

OPPDATERING
fra juni 2007 til i dag.

Snipp, snapp, snute så var det eventyreret ute.
Mitt Cubanske ekteskap er over og er nå i sluttfasen,hvis meklingen går i orden i slutten av måneden, så er vi snart fra separert og flyttet fra hverandre .

Fordi jeg var litt ensom og kjedet meg I Norge, men mest av alt , ville tilbringe mere tid med min kone og skape avstand fra hennes venninner, som jeg ikke eksisterte for.
Så klarte jeg nok engang å fikse og mikse, slik at vi fikk reist til Cuba, selvfølgelig med det vante økonomiske etterslepet, som gikk utover kredit kortenes magnetstripe når i kom hjem igjen. (PS. dere har fått med dere at DNB NOR og Postbankens mastercard ikke kan brukes i Cuba ?)

Før vi reiste satte jeg noen betingelser fra min naivitet i troen på at mennesker klarer å holde og at de ønsker det de lover.

Vi skulle være mere sammen i Cuba, og hun lovte å reise mindre bort og tilbringe litt mere tid med meg når vi kom hjem, hun klarte jo å bli borte 7 helger av 10 mulige helger like føre vi reiste.
Og hun lovte å bli med til privat familieterapi for å kunne kommunisere og forstå hverandre bedre og sette opp en slags avtale for hvordan vi skulle leve sammen når vi kom hjem til Norge igjen.

Og hva skjedde ?

Som vanlig ble familien og venner satt i fokus i Cuba, og satt hun på kjøkkenet og jeg satte meg der, så satte hun seg i stua eller et annet rom,ble nesten  som en barnelek og gadd ikke å bli med på noe, totalt motsatt av hvordan hun lever med sine venner i Norge.

Vi kom hjem til Norge igjen, uten at forholdet var blitt bedre, cirka 2 uker etter at vi kom hjem i begynnelsen av November og to dager etter at jeg nesten alene hadde funnet en ny jobb til henne.
Så kom den hyggelig "Jeg vil skilles frasen igjen"
Og den familie terapien kunne jeg bare glemme og hun begynte å fly som vanlig, festing og diskotek, by shopping. aldri hjemme og jeg som den lette utnyttede barnevakt, hvis hun ikke stikker avgårde ned til hennes venninner i Østfold igjen med ungen og blir der i helger og gjerne mere, som hun kommer til å gjøre i Påsken. Alene påske er morsomt for meg ,hmn..

Så dette er takken for nesten 11 år ekteskap og alt jeg har gjordt for henne og brukt av penger (mye sammen).
Reisene til Cuba og huset der ned og familien har kostet en del og hun har ikke altid jobbet.
Vi har vel nesten rotet bort nærmere 1 og en halv million kroner tilsammen.

Som da jeg solgte leiligheten i 2005 og hun måtte reise to dager føre visning og jeg fikk elendige bud på leiligheten, men måtte godta bud da hun hadde reist, Og hun lovte å flytte til Moss for å finne en billigere leilighet og det viktigste at hun forsikret meg flere ganger etter at jeg hadde sagt ifra at hvis hun hadde noen som helst betenkeligheter om at vi ikke kom til å leve sammen i framtiden,så var det meget viktig at hun sa i fra nå, for da ville jeg ikke solgt leiligheten, siden det ville innbære dårlig økonomisk råd for meg hvis vi ble skilt i framtiden.

OG HVA SKJEDDE!!!!

Dette er jeg meget bitter over, at hun ikke kunne kommet med noen signaler, for i ettertid så har følt at hun ikke har hatt de rette følelsene for meg i en del år og føre leiligheten ble solgt Og i Cuba nektet hun å flytte til Moss. det er ikke smart økonomisk å selge en billig leilighet i Oslo, for å kjøpe en dyrere leilighet som man ikke har råd til. Og jeg kunne kommet bedre økonomisk fra det ved å selge en tre rom og kjøpe en to roms når jeg ble alene
Så nå har jeg dritt meg ut og får nok litt dårlig råd i fremtiden.
Takken for å "stole" på en falsk Cubaner

Men hva med henne ?
Hun ble tatt i mot nesten som en konge på tryde eller sosial kontoret , fikk også med seg en annen offentlig person.
Hun får jo nesten alt, gratis SFO, depositum, møbler og mye økonomisk støtte.
Sånn blir det når du er en "stakkars kvinne" med utenlandsk navn.
Skulle tro man ble belønnet for å skille seg i dette landet.

Hva med meg ?
Det beste blir at jeg rømmer til Cuba en stund, og kommer nok til tilbringe en del tid i utlandet i fremtiden, mot at hun låner møblene mine og at jeg får se ungen daglig når jeg er hjemme, så da kommer jeg nok til å være få måneder i Norge og tjene litt ekstra penger og bo henne som en slags venn, før jeg reiser ut igjen slik er de foreløpige planene og vet ikke om dette vil fungere, For bare se hva som skjer. Orker ikke og er litt redd for å se for langt inn i fremtiden
Reiser vel om cirka 4 til 6 uker til Cuba og blir borte en stund
.
Kommer snart tilbake med litt mere om denne saken, har noe annet jeg må gjøre nå.
     

[Chrismic]

Nå er over 11 år siden jeg traff henne i Cuba.
Ble nesten sånn øyeblikk forelsket når jeg så henne første gang, men trodde det ikke ville skje noe mellom oss , siden hun var så mye yngre enn meg, og at hun var veldig ung.
Men vi ble sammen og jeg viste med sikkerhet at hun hadde følelser for meg, det slik du bare føler.

Etter andre turen begynte vi å snakke om å ha en fremtid sammen I Norge.
Jeg tilbyde henne 10 tusen dollar (hadde nok bare gitt 5 tusen dollar), hvis hun ikke ville bli med meg til Norge.
Dette var en grei pris å betale for se om det var meg eller pengene som var viktig , og hadde besøkt henne ofte i Cuba. og hun var fattig og jeg kunne forlate henne i denne fattigdommen. Dette var mye penger for henne.

Når jeg kom tilbake til Norge alene igjen, så tenkte jeg mye og prøvde å analysere hvordan det ville være å være gift med henne og hvordan hun ville klare seg og like seg i Norge, Og diskuterte mye med venner, hvordan denne aldersforskjellen på nesten 20 år ville fungere.

Kom fram til at jeg måtte la henne leve ut sin ungdom, ha sine jevnaldrende venner og gå på diskotek uten meg.
Til og meg så an mulighet for at hun fikk seg en ny mann eller elsker når jeg hadde kommet i mellom 60 og 70 års alderen og kanske ikke var så attraktiv å se på lengere eller fungerte på forskjellige plan. Kanske jeg da ville ha reist til Cuba og bodd hos hennes familie til jeg ble for syk og gammel til å bo i Cuba.

Hvor gjorde jeg feil eller feilberegnet ??

Trodde ikke det bare skulle bli Cubanske venniner og ingen Norske og at mine venner ble ubetydelige.
Hadde vel heller ikke regnet med at "svake nordmenn" nesten ga opp sine cubanske koner og forsvant i helgene, slik at hun kunnne invitere overnattings gjester nesten hver helg og ha fest med bare spansk talende personer og at vi norske ektefeller ikke ble invitert.

Da begynte jeg å oppdage en egoisme og kulturforskjell ved at de ikke brydde seg om andre personer.
Denne stahet og viljen til å gjøre hva de vil uten å ta noe særlig hensyn til andre.
Eller prøve sette seg inn i hvordan andre har det og bry seg om det.
Komiske er jo at venninnen som holdt helgefestene var mye ensom,men hun viste jo at jeg ble ensom når hun inviterte min kone til henne.
Ikke mye forståelse der..

For meg så virker det som min kone er i fjortis alderen som de som er under 20 år og når venner og fester blir så viktige.

Så der bommet jeg....
Blir spennende å se om de blir voksne og blir lei hverandre og om de vil sees så ofte ,ringe hver dag, eller chatte 6 til 7 timer hver dag på MSN i framtiden.

Det er mange nordmenn, som burde tenke nøye over om hvordan deres Cubanske kone vil leve i Norge, og at hvis hun blir mye alene, så vil det påvirke de andre norske som er gift med cubanere.
De tar ikke mye hensyn, ofte kan telefon ringe her klokken 12 eller halv et om natten, for at de må ha noen å snakke om.

Men jeg er ikke alene og blir det ikke ..
For skillsmisse prosenten mellom Nordmenn og Cubanere kan nesten bli så høy som 80 %.
Flere av min kones Cubanske venninner har skilt seg , særlig de som er gift med litt eldre menn og hvor cubaneren har blitt selvstendig eller får mye help av staten til å bo alene.
Og jeg tror alle de andre venninnene også blir skilt, den dagen de blir selvstendige og hjelpeavhenige.
Til og med det ekteskapet som fungerer best, blir nok kanske skilt pågrunn av at de ikke blir enige om hvor de skal bo i framtiden.
Så sånne Cubanske venninine flokker kan bli farlige for flere ekteskap.

Og selv synes jeg kravet til å forsørge sin utenlandske kone, burde blitt sterkere vurdert i en familiegjenforenings sak, da mange blir nesten avhengige eller har bare levd på sosial støtter som gift og skilt, eller må ha slik støtte senere når de nesten uten sterke grunner bare bestemmer seg for å skille seg.

[ABC]

Det var trist å høre. Vi kommer nok aldri til å bli enige om hvorvidt egne erfaringer gjelder for alle andre, men jeg unner ingen å gå gjennom det du har gjort. Håper du gjør det beste ut av det, ser framover og får en god framtid, uansett om det er med noen andre eller alene. Og håper det ikke går ut over barnet deres.

[michi]

Hei. Hvordan har du det? Går det bedre med deg?


Michel