.
Vårt forhold har fungert bra selv om det er litt brudulje nå og da, hun med sitt temperament og som innfødt nordlending mangler jeg heller ikke evnen til å si i fra. Dette er måten de fungerer/kommuniserer på hjemme og jeg tror det er viktig at man ikke oppfører seg underdanig.
Cubanerens kulturbakgrunn er det viktig å ta hensyn til, oppvekst, skolegang og et arbeidsliv som er mildt sagt ikke fungerende. Min kone forstod i starten ikke at jeg måtte dra på jobb til faste tider, overtid ved høyt arbeidspress forstår hun fortsatt ikke.
Selv om det kan være frustrerende må en prøve å forstå at de har levd under forhold på Cuba som er svært forskjellige fra våre forhold.
Det hender jeg blir veldig frustrert men totalt sett har min kone, vår datter og jeg et godt liv.
Hei Finn
Her tar du opp noe veldig interresangt og viktig.
Noen ganger så tenker vi bare på om de kommer til Norge av økonomiske årsaker, elsker hun meg, er hun trofast, vil hun klare og like seg i Norge.
Jeg og min kone kommer nok aldri til a bli skilt pågrunn av utroskap eller problemmer med å bo sammen i Norge.
Men det er mye større sjanse for at vi blir skilt, pågrunn av sånne problemmer som Finn kommer med her.
For meg har det blitt et stort problem til tider.
Heldigvis så går det opp og ned, men det har vært perioder,hvor jeg lyst på å gi faaen i hele forholdet.
Jeg er stolt og fornøyd med min kone i mange ting.
Men jeg er så lei tåpelige og idiotiske diskusjoner.
Min kone er veldig sta og egen.
Noen ganger så diskuterer vi om helt vannvittige ting.
Diskusjoner som jeg aldri har hatt med andre Norske forhold og partnere i mitt liv.
Som enkle forståelsemessige ting, som oftest alle Nordmenn forstår og er enig i.
Som Finn sier , så er Cubanerens kulturbakgrunn veldig forskjellig fra våres.
De har aldri hatt noe økonomisk ansvar i sitt liv eller aldri betalt noen regninger i sitt liv.
Gir du en Cubaner 200 dollar, når du reiser, og sier at det må han klare seg på til du kommer tilbake om to-tre måneder, så er de som oftest brukt opp i løpet av et par dager, oftest på tull og tøys.
De er vant til å låne eller få ting av andre familimedlemmer.
Litt ris , kan de få overalt.
Siden jeg snakker om min kone, så forstår hun dette bedre nå og hun har aldri vært den som sløser eller brukt mye penger.
Og min svigermor, er forsiktig med de pengene hun får og som vi sender, slik at de skal holde lenge.
Men hadde min kones bror, som bor i huset fått dem, så hadde de fort vært borte.
Cubanere generelt og i begynnelsen av sitt opphold i Norge.
Skjønner ikke at vi har regninger som må betales og at vi blir kastet ut eller må sulte hvis vi ikke har penger.
Og det er Cubanere som lever i Norge, som nesten aldri har jobbet og synes det er greit å gå på sosialen for å få penger.
Som ordtaket: Like barn leker best.
Så er det forskjeller i mellom Cubanere og Nordmenn.
Og derfor trives Cubanere helst sammen med andre Cubanere, for de forstår hverandre best.
Her kommer en viktig ting, som du trenger å forstå om Cubanere.
Når jeg var i Cuba de første gangene, uten å forstå noe særlig spansk.
Så ble jeg ofte likt skremt og redd, når jeg satt sammen med Cubanere og de "diskuterte".
For meg så hørtes det ut som krangling, og ofte trodde jeg at nå blir det slåsskamp. Ut ifra intensiteten og volumet på "diskusjonen".
Men det er slik Cubanerne snakker sammen.
Og det anses som greit, akseptabelt, og normalt i Cuba.
I motsettning til hvordan Nordmenn ser på det.
Derfor så må vi ikke ta det ille opp eller gjøre en diskusjon til noe større, når vi diskuterer med vår cubaner eller andre.
Cubanere kan krangle mye, diskutere høylytt, uten at det behøver å utvikle seg til noe større.
Like etterpå så kan det være glemt.
Jeg har tror alle i Cubanske forhold diskuterer eller krangler mye. :rolleyes:
Ofte så har jeg trodd at min kone, har villet gå fra meg etter store diskusjoner.
Men dagen etterpå, så skjønner hun ikke hvordan jeg kunne tro noe sånt etter vår diskusjon.
Og så kan alt være som nesten normalt, utenom at i et norskt forhold så hadde den ene personen muligens flyttet etter en slik diskusjon.
(se på hvordan Cubanere er når de spiller domino på gaten, utrykkene, volumet og kranglingen, særlig hvordan de slår brikkene ned i bordet)
Cubanske menn er ofte veldig macho og gjør ofte som de selv vil.
Uansett om du er gift med en Cubansk mann eller kvinne, så er det viktig at du ikke lar dem få overtaket eller bestemme for mye.
Cubanske jenter er vant med "sterke" og bestemmende menn.
Vi nordmenn er mindre macho.
Derfor kan de miste respekt for deg og ta kontroll og gjøre hva de vil.
Så det er viktig å holde en slags kontroll og fornuft i ditt forhold.
Ikke finne deg i alt.
Men det er ikke dermed sagt at du skal bli hennes chef, det finnes flere nyanser og nivåer i hvordan dere skal leve sammen.
F.eks Har du en Cubansk kone, som vil fly på byen onsdag, fredag og Lørdag, så holder oftest med en gang i uken.
Selv om det i visse tilfeller kan være begivenheter, som kan gjøre to utflukter en uke forståelsefullt.
Og er du for dum snill i begynnelsen, så blir det vansklig å forandre på den personen senere.
Jeg hørte engang en historie, om en nordmann, som lot sin kone gå på byen alene for første gang.
Hun var litt overasket over det.
Hun tolket det nesten slik at hun hadde da fått tillatelse til å rote med andre menn, når hun var ute.
Og traff hun da en annen mann ute som hun likte, så var det ektemannens skyld siden han hadde latt henne få gå ut.
Dette eksemplet er litt ekstemt.
Men man bør kanskje klargjøre visse ting om hva man godtar og hva som er normalt i et forhold.
Min kone har/er i den oppfattningen at det er store forskjeller mellom et ekteskap og samboerskap i Norge.
Hun tror at man har mere frihet og mindre ansvar i et samboerskap, men da en venn av meg , som lever i et samboerskap sa at hun ikke så forskjell på det, ble min kone litt overasket, (selv om hun ikke har innrømmet det ennå
)
Men vi skal heller ikke glemme at det som cubanere ser på som normalt og riktig i Cuba, kan være veldig forskjellig fra hvordan vi ser på ting.
Sånn som hvordan familiene i Cuba holder sammen og hjelper hverandre.
Da jeg i begynnelsen av vårt forhold, var lei av at min kones tante alltid var med og overnattet på sofaen.
Så sa min kone, men hun passer på meg når du er i Norge, derfor må jeg være sammen med henne nå. (var litt sannhet i det).
Eller når hun maste på at vi skulle kjøpe sko til en slektning, så var det betaling for at hennes mor hadde fått en del gratis kjøtt av henne.
(Husk, det er ingenting som i grunn og bunn er gratis :rolleyes: ).
Så mitt sammen fallende råd er.
Ikke lag for store diskusjoner og skjønn at for Cubanere kan store høylyttete diskusjoner være normalt og mindre alvorlig enn slik du oppfatter det eller tror.
Hørt flere si at ,når du har sagt din argumentasjon flere ganger, og hun forsatt ikke er enig eller forstår.
Gå et annet sted eller ikke si noe mere.
Eller bare latt som du delevis er enig, uten at du gjør ting forskjellig eller forandrer på noe.
Klargjør tidlig i et forhold, hva som er akseptabelt og riktig.
For å unngå misforståelse og problemmer senere.
Ikke la dem styre alt, ikke bli for dumsnill.
Hold igjen, uten at du skal bli for mye chef.
Alle har rett til frihet, men da under ansvar.
