habana.no :: Cuba Forum
May 22, 2012, 11:17:11 PM *
Welcome, Guest. Please login or register.

Login with username, password and session length
News: Over 2000 cuba relaterte innlegg !
 
   Home   Help Search Login Register  
Pages: [1] 2
  Print  
Author Topic: Meg Og Min Cubaner  (Read 2494 times)
Lemon
Full Member
***
Offline Offline

Posts: 139


View Profile
« on: October 15, 2004, 09:40:21 PM »

Hei!

På tide med noen kommentarer, leser innleggene her men har sjelden tid til å svare.
Er til tider skremmende generaliserende her og det ser ut til at man ofte glemmer at det er ekte mennesker bak hver historie her, ikke en gruppe og ei heller en samlet nasjonalitet.
Men på den annen side, hvis meg det mennesket som aldri generaliserer og jeg skal vise deg en løgner. Er altså ikkeno bedre selv, men prøver så godt jeg kan å ta meg i det selv.
Ble jo også sittende med skjegget kraftig fast i postkassa på Cuba selv ; )
Jeg har alltid vært meget fordømmende mot såkalte ”ferieforhold” eller ”ferieflørter”, uansett hvilken nasjonalitet. Overalt hvor turister er samlet vil man se slike forhold som man snakker om her på forumet. Første gang jeg så det var min første lengre utenlandstur alene til Jersey på språkreise som 15 åring. Hvor vi ikke kunne gå med vårt blonde hår i hestehale da det da ofte ble klippet av bitre lokale jenter som var bli dumpet av kjæresten før språkreisesesongen satte inn. Og trenger vel ikke dra lenger enn til min barndomsby som er en velkjent sommerby. Turister var like fullt ”forbruksvare” der og det var status ofte å ha en kjæreste fra Oslo. Og sånn har det vært så å si overalt hvor jeg har vært. Ja, Cuba blir litt annerledes jeg er klar over det, men det blir vel ikke så forskjellig fra land som Thailand, flere afrikanske land og flere av de tidligere Sovjetunionen landene.
Jeg ble mye uvel av å se svære feite 50 årsgamle damer med unge, veltrente afrocubanere og gamle ekle menn med unge nydelig jenter. Som jeg ble direkte dårlig av å kjøre den såkalte ”Happiness Highway” eller Europavei 55, hvis noen av dere har kjørt den veien.
Men jeg som alltid har fordømt ferieforhold nedenom og hjem og også tenkt at like barn leker best og som på tiden var meget tilfreds singel, ble altså sittende med skjegget i postkassa på siste dele av en fantastisk tur, og måtte svelge mange kameler.

Og ja, jeg tenkte jo også at dette er bare piss, han vil ut av landet, vil ha penger osv.  Men ett eller annet skjedde og vi ble sittende lenge å prate den kvelden. Kom i snakk da en kelner prøvde å snyte meg for noen dollar og han sto i nærheten og grep inn. Jeg likte han veldig godt men hadde sett nok av turister, opplevd nok plagsomme jinteros til at jeg tenkte at dette skulle bli noe, tross heftig hjertebank og en generell fjortismodus. Og endelig var det en cubaner som jeg kunne snakker ordentlig med, vi ble sittende å diskutere USA, Israel og miljøvern og dyrevern.  For å komme med litt ”generealisering” så var de fleste cubanere jeg hadde vært i kontakt med tidligere vært særs umodne og direkte barnslige og kun opptatt av å få deg til sengs eller for dollar. Og det var ett bevisst valg å ikke gå til sengs med han første gang jeg var der, selv om det selvfølgelig ikke var lett, men var ett helt klart riktig valg, og han respekterte det og som han sier så økte respekten bare mer da han da skjønte at jeg ikke var som flere andre turister som bare ville ha sex. Og etter 3 år på presteskole hos Free Baptist church før han hoppet av så kunne han ett og annet om avholdenhet ; )
”Lille kyniske” meg testet han også en del da fordommer og skepsis satt dypt, lot han passe på veska mi, og det han fikk av meg var kun 4 øl til sammen. Derimot endte jeg opp med bursdagsgaver til meg selv, cder som han hadde handlet.
Allikevel ble vi enige om at vi måtte prøve å glemme og at det ville bli altfor vanskelig, men den gang ei. Det ble for vanskelig og jeg dro ned igjen.
Det ble en ferie med mange komplikasjoner, det var null strøm i Vinales etter Charley og jeg ble tilslutt som forventet omtrent, meget meget dårlig. Og min kjære var også syk med influensa. Men det ga oss en bedre mulighet til å bli bedre kjent på flere plan enn om det bare skulle vært fryd og gammen, noe jeg er meget glad for. I tillegg har jeg et temperament som ikke står tilbake for noen latino, halvt nordlending som jeg er, mens min kjære er mer rolig og sindig og blir mer stille, og selvfølgelig skremt av mine ”flygende” sandaler som smalt i veggen ; )
Men vi lærte mye om hverandre! Og måten han tok vare på meg og hvordan hans far sto å holdt meg i hånden med tårer i øynene når jeg lå helt utslitt av smerter på sykehuset har jeg vanskelig for å tro på var noe spill for å få sønnen ut av landet. De er utrolig herlige mennesker, og aldri har jeg hørt et knyst om at de har det vanskelig og trenger ting, selv om gudene skal vite at de ikke har det lett, med en sønn som er alkoholiker og to stk i fengsel, og det var vel heller ikke så populært at sønnen som alltid har gjort alt riktig og flere ganger vært den beste studenten, fant seg en utlending for første gang.
Men ja, selvfølgelig, det kan hende han ”Lurer” meg, og langt vekk fra han tenker man iblandt at dette er helt håpløst og han sikkert heller vil være sammen med en cubaner og at det kun er for penger. Jeg er ikke naiv eller blåøyd( kun fysisk) og ei heller blond, verken utenpå eller inni.
Og ikke har man noen som helst garanti for noe her i livet og iallfall ikke i kjærligheten som vel er det vanskeligste av alt. Men vi har begge flere forhold og samboerskap bak oss, så helt nye i gamet er vi ikke og vi vet det krever arbeid. Og ekstra mye arbeid dette her.
Men naive og blåøyde er vi ikke. Planen er at jeg flytter dit til sommeren hvis vi fortsatt har det like bra sammen, og så skal vi prøve å se hvordan det går. Han vet det vil bli vanskelig for meg, så han har alt sett på en hest til meg så jeg heller kan ri av gårde en tur når jeg, som han sier, har alle cubanere og systemet så langt oppe i halsen at jeg ikke klarer mer. Og han vet det vil skje. Og det vet jo jeg og.
I tilegg har han vel fått respekt for mine ”flygende” sandaler ; )
Men ja, jeg kan vel heller ikke ”anbefale” ett forhold med en cubaner som bor på Cuba, da det er ekstremt vanskelig! Men man velger sjelden en partner med kun hjernen, det er gjerne hjertet som velger først.
Så, det var litt om meg og mitt, vet noen var litt nysgjerrige. Puh, dette ble langt og sikkert mye babbel. Og kanskje ikke så veldig sammenhengende. Men spør i så fall og man får svar!

Så får dere heller gjøre dere opp en mening ut fra dette om hvor grundig lurt jeg evt er eller hvor naiv jeg er : )
 
Logged
Chrismic
Hero Member
*****
Offline Offline

Posts: 591



View Profile
« Reply #1 on: October 16, 2004, 08:06:09 AM »

Hei lemon som sitter med SKJEGGET i postkassa,
Nå ble det enda mere forvirring angående ditt kjønn :lol:

Jeg synes dette innlegget var veldig flott og godt beskrivende angående hvordan man møter og er sammen med en Cubaner.

Vil absolut ikke si at du er lurt eller naiv.

Hvis dette er lureri, så tilhører han den veldige smarte klassen av Cubanere som lurer turister.
Ikke bli negativ nå, men det er noen cubanere som har skjønt hvordan de skal oppføre seg mot turister for å få noe ut av dem.
Ikke presse eller mase og spørre etter penger, som mange av de dumme gjør.
Jeg har en sånn regel med cubanere, sitter jeg og de kommer bort til meg eller sitter ved siden av meg, og vi begynner å snakke sammen og de spør om en øl, føre jeg har drukket opp min eller føre cirka 5 minutter, så får de ingenting.

Og du må ikke glemme at det finnes flere vellykkede ekteskap mellom cubanere og utlendinger.
Vært gift i 7 år, har litt småproblemmer med det har ikke noe med utroskap fra hennes side å gjøre.
Jan har vel vært gift noen år ,Meidell også (hvor er det blitt av han ?)
Gutta på absolute og flere andre som er på disse forumene
Og jeg kjenner flere andre som har vært gift en stund, men må si at jeg også kjenner andre som er skilt.

Hvis vi skal ta og se på noe av det du sa om han:

Positivt at han har gått på religiøs skole.
Negativt det med at hans brødre at de var i fengsel og litt mindre at en var alkoholiker.
Anbefaler deg å prøve å finne ut ,hvorfor de er i fengsel ?

Og så lurer jeg litt på hvordan du traff han.
Var det på et typisk turist sted ?
Hva gjorde han der ?
Var han bare der , uten å drikke noe eller bruke penger på noe ?
Bodde han like i nærheten av dette stedet ?

For mange er på steder, hvor de vet turister går og håper å få kontakt.

Et lite apropos:

Prøv å sitt på kafeterian til hotel grand i Camaguey, og se litt turist aktig ut, og gjerne sammen med andre turister, men uten noen cubanere.
Blir du/dere sittende der i mere enn 10 minutter , uten at en Cubansk gutt prøver å sette seg ned der og være hyggelig mot deg.
Og komme med en forespørsel om noe som har med penger å gjøre, gjerne like før du skal gå
Hvis ikke det skjer, så skal jeg betale regningen. :rolleyes:

Hvordan moralen til familien er og hvordan de generelt er , kan fortelle mye om den du er sammen med.
Jeg anbefaler altid andre til å undersøke familien til sin kjæreste, for de har ofte den samme moral.
Unger lærer av sine foreldre, så om din elskede er veldig sleip og utgir seg for å være en annen, så kan foreldrenes og andre familimedlemmer avsløre hvordan de er.
F.eks typen aldri spør etter noe, mens familiemedlemmer snakker om hvor dårlig de har det og særlig hva de mangler, uten å spørre deg direkte.
Jeg har sett mange likheter mellom familiemedlemmer og den cubanske kjæresten.

Cubanere er følelsemennesker, og ofte har de blitt gode venner med utlendingen, og er veldig lei seg etterpå, hvis det skulle bli slutt med utlendingen, ikke bare av økonomiske årsaker.
Jeg er bestevenner med min kones stefar og en av hennes fettere.
og har jeg en annen veldig god venn, som jeg har bodd hos hans familie i mange år.
Men har litt problemmer med min kones bror, og han bor i huset.

Jeg synes Cubaneren din virker lovende.
Vansklig å si bestemt , for det er noen som er veldig prosisjonelle.

Men jeg er nesten overbevist at økonomi, har noe å si i 80- 90 % av tilfellende, det finnes noen få som går på ren kjærlighet.
Jeg har sett virkelig pene gutter eller jenter i Cuba, som også var populære blandt det andre kjønn i Norge også.

Men da er det graden eller balansegangen mellom kjærlighet og penger.
Hvor stor er kjærlighetsgraden ?
Hvor mye følelser har de får deg, slik at det er en mulighet for at dere kan leve sammen.

For det er forskjellige kjærlighetsgrader i de som er gift og bor i Norge.
Det er nok mange som ikke har de veldig store følelsene for sin Norske ektefelle, men synes ektefellen er snill.
Ektefellen har god økonomi, bra hus, og ektefellen hjelper deg økonomisk slik at du får reist tilbake på besøk i Cuba.
Og hvis de vurderer det mot å bo alene og å være fri, mot å leve i et godt økonomisk forhold , så blir de oss sin mann eller kone
Selv om det  ikke er den store forelskede med de følelelsene, det har de aldri hatt for ektefellen.
Dette blir veldig generellt og man kan ikke ta alle over en kam
Mange thailandske kvinner lever i sånne forhold og trives med det,
selv de aldri får oppleve de store forelskede følelsene.
og man skal heller ikke glemme at de må være gift i 4 år, ellers så må de reise tilbake til Cuba.
Var litt spent ,når min kone fikk Norsk statsborgerskap her forleden  Cheesy

Det er bare min mor som har sagt at jeg var pen Tongue
Og min kone ble ikke betatt av min skjønnhet, med mere av min personlighet og måte å være på.
Hun kunne kunne reist til USA med sin far som vant i visalotteriet.
Jeg tilbyde henne 10.000 dollar, hvis hun ikke ville gifte seg med meg og bli med meg til Norge.
En grunn til at jeg gjorde det, var for å finne ut om det var det økonomiske som betyde mest.
For det hadde kostet meg en del penger å gifte seg med henne og få henne til Norge og forsørge henne her.
Og da finne ut en stund senere at det bare var det økonomiske som telte i vårt forhold.
Og det at jeg ikke kunne forlate henne i den fattigdommen som hun levde i, at jeg følte at jeg måtte hjelpe henne.

Sannheten er at jeg ikke hadde gitt henne 10.000 dollar, men jeg hadde gitt henne 5.000 dollar, så jeg løy litt.
Jeg hadde også en del penger på den tiden.
men hun hadde fått pengene.

Hadde min kone sett og møt denne kjæresten din, så kunne nok henne i løpet av kort tid fortelle om det var noe å satse på eller om det var lureri.
Hun kjenner og forstår Cubanerne veldig godt
Har blitt litt flink i sånne vurderinger selv.

Vi har møtt nordmenn og utlendinger i Cuba, sammen med deres Cubanske partner, og funnet ut at det ikke var kjærlighet som var grunnlaget i det forholdet, men vi har aldri sagt noe.

Faktisk ville bare et bilde av et par, fortelle oss en del og kanskje sannheten.

Nå babler jeg i vei igjen :lol:

Synes du skal satse, Lemon.
Du virker smart og han er enten en av de smarteste eller ekte.
Virker som han kan være ekte.

Når jeg satt i Norge og vurderte på om dette var galskap fra min side å gifte seg med en ung jente, som jeg ærlig talt måtte si at jeg ikke kjente for godt, til også til å ta en sånn viktig avgjørelse.
Så bestemte jeg meg får å følge min kjærlighet, kunne ikke gi slipp på de følelsene.
Og det hadde vært øyeblikk i vårt forhold, som jeg var nesten 100% sikker på at det jeg hadde følt fra henne var ekte kjærlighet.
Et av de øyeblikkene var faktisk i Vinalez, blir for personlige å si hva som ga meg den følelsen. :rolleyes:

Men jeg sa også til meg selv at hvis dette forholdet gikk til helvete I Norge, etter en kort stund og at hennes følelser for meg var falske.
Så skulle ikke la det knekke meg og jeg skulle ikke legge skylden på henne, men ta det på min egen kappe.
For var jeg så gal å gifte meg med en sånn ung jente og som var flere år yngre enn meg,og uten at jeg kjente henne for godt, så kunne jeg bare skylde på meg selv, ingen andre.

Og jeg hadde faktisk noen veldig gode venner, som var så skeptisk til dette forholdet og til henne senere når hun var i Norge, og mente at jeg ville bli lurt. Og overså henne hver gang vi møtes, tilslutt kuttet  jeg disse gode vennene ut av mitt liv og vi har i dag ingen kontakt.
For respekterte ikke dem min kone, så respekterte dem ikke meg heller.
og vi mot beviste dem, med at vi forsatt er sammen i dag.

Uansett lykke til Lemon, bare du ikke måtte bite i det sure eplet eller sitronen :lol:
Likte den med at du kastet skoene etter han, det virker jo lovende i alle typer ekteskap Tongue


Jeg synes det er synd at det er så få som skriver i dette forumet.
Men vil du utforske mere om cubanske forhold.
Så finnes det flere Cuba forum.både norske og utenlandske.
vet om forum for flere språk.
Men husk noen av de du møter der, kan være mere negative enn meg.
Vi har det norske Absolute cuba forumet,har både nytt og gammelt forum, men det er nesten mindre aktivitet der, enn her.
Så har vi de engelsk talende:

The green screen eller også kalt Cuba -talk (som er min favoritt)
Cubaamore
Og lonly planet , the thorne three, Cuba.
Finner de lett via en søkemotor (googles f.eks..
« Last Edit: October 16, 2004, 08:07:56 AM by Chrismic » Logged
Guest
Guest
« Reply #2 on: October 16, 2004, 12:19:55 PM »

Hei igjen!

Joda, jeg har selvføgelig tenkt tanken på at han kan være smart, men i det store og det hele stoler jeg på han.
Foreldrene er nydelige mennesker, faren er snekker som også har jobbet i 18 mnd i Irak på 80 tallet så har sett litt av verden, ja, de har hatt sjansen til å dra, både de og min kjære, men som de sier, det er mitt land og de vil være der den dagen det skjer forandringer også.
Min kjære som ikke ser så cubansk ut, familien er egentlig fra Grand Canaria og meget lyse i huden, reiste engang med to franske klatrere i 14 dager rundt på Cuba, og han likte lite av det han så. Han syntes det var meget vanskelig å se hvor vanskelig folk hadde det i større byer og hvor desperate de var etter dollar og hvordan de hang etter turister. Som han sier det er jo det i Vinales også og han har forklart meg mye om hvordan folk tjener penger på turister ved å ta de med til bestemte Casa Particulares osv. Han liker det ikke og som han sa, han kunne sikkert tjent masse penger på å velge ett hus for meg, men jeg bodde der jeg hadde bodd sist og han liker ikke den måte. Han tror mest på hardt arbeid og ikke raske penger. Og det har han lært av sin far og mor!
Og i en machokultur så sliter han litt med at det er jeg som må jobbe og tjene penger, og han vet at jeg ikke har mye penger. Da han hørte at jeg måtte selge sykkelen min sist gang for å få penger, skaffet han to sykler for en halv dag slik at vi kunne dra på sykkeltur. Og han liker ikke at jeg jobber så mye for å få penger og vil heller ikke at jeg bruker så mye på han.
 Nå vi møttes første gang spurte jeg han etterhvert om han ville ha en øl, men han takket nei. Etterhvert så fikk jeg tilslutt gitt han en øl.
Ja, brødrene er noen slubberter, to av dem iallfall. Den eldste er alkoholiker og har satt mangt ett grått hår i sin mors og fars hode, som kanskje tar seg en drink engang i året under karnevalet.
Den andre slubberten som også er i fengsel er litt "dum i hodet" etter kraftig epelepsi som barn. Som min kjære sier er han egentlig snill, men havner alltid i trøbbel når han drikker og har intet forhold til penger. Han hadde en fransk kjæreste som ga han mye penger engang og han blåste bort alt på fest og fyll på "gode" venner som plutselig ikke var der lenger når han var blakk. Både min kjære og hans foreldre sa til jenta at hun ikke burde gi han det eller fancy klokke eller hva det var da han bare kom til å rote det bort, miste det eller sløse det bort.
Nå er han altså fengslet, han ville ikke jobbe for systemet, og heller ikke studere, da han var ganske deprimert, det i seg selv kunne nok holdt han ute av fengselet, men da han havnet i slåssskamp med broren til dommeren i byen så bar det inn i cella. At det var broren til dommeren som stakk en kniv i lunga på hans bror ble ikke akkurat tatt hensyn til i rettsaken.
Andre mann som er i fengsel er en ordentelig fyr, men mest uheldig. Homofil og jobber i filmbransjen. Tok med noen utenlandske skuespillere til en nabo han visste solgte hasj og der var det razzia, så adios til han. Han har det aldri vært noe trøbbel med men lever skjult som homofil for sine foreldre. Kun min kjære som vet det i familien, og han har slitt litt med det. Å være homofil på Cuba har jo ikke akkurat vært lett. Selv om det er bedre nå. Er vel en 4-5 som er meget åpentlyst homofilie i VInales.
Ja, korte trekk om historien. Jeg kjenner mye til familien og føler det har tatt meg inn som ett fullverdig medlem, bedre enn noen annen svigerfamilie jeg har hatt i her.
Jeg vet også faren engang for mange mange år siden var utro en periode, min kjære fortalte meg historien da vi møtte damen han hadde en affære med. Men etter en trøbblete tid ordnet de opp i det, foreldrene hans.
Og min kjære fikk seg en leksjon om at det aldri ville skjedd med oss. Da hadde han forspilt alle sine sjanser for alltid.

Vel, man kan uansett aldri få en garanti på forhold, og man kan like gjerne bli lurt her hjemme- Men det er nå bedre å ha satset og ha tapt, istedet for å angre på det man ikke gjorde.
Uansett tar vi en dag av gangen. Planen er som sagt at jeg flytter dit etter eksamen til sommeren og jeg har alt sjekket muligheten for overflyttning til Cuba i den organisasjonen jeg jobber i. Men det blir jo kun hvis vi fortsatt har det like bra.
Han er liten lysten på å flytte fra Vinales, selv om han ikke ser med blide øyne på forandringene som skjer der nå. De bygger ny stor motovei opp dit og flere hoteller. Han er redd det skal bli ett stort turiststed. Han vil ha sin lille by som den var og ikke ødelagt av turismen, vilket jeg er helt enig i.
Han har lyst til å være med til Norge på ferie, han har utrolig lyst til å se snø og norske fjell, fjellklatrer som han er. Men som han sier, han aner jo ikke hvordan det er der eller om han vil like det. Og han mener også at for astamen min så er det best å bo i VInales, noe som er sant pga min kuldeorienterte astma.
Men vi får se, Norge blir nok mer ett ferieland, ikke ett bostedland i såfall.
Jeg har også lyst til å se mer av Sør Amerika så ikke umulig at hvis jeg kan få hospitere i en organsiasjon i ett annet land at vi prøver det.

Ah, du spurte om hvor jeg traff han, han sto og pratet med noen kompiser utenfor den ene baren i Vinales og var på vei hjem da vi kom i snakk pga kelneren som prøvde seg på noen ekstra dollar.
Ellers er jeg jente hvis det fortsattt er tvil : )
Aldersforskjell messig er han 31 og 27 så ikke det største gapet.
Ang utseende så er vel det som baken.
ALle har  vi forskjellig smak om hva man synes er pent eller ikke og godt er det.
Jeg synes min cubaner er meget kjekk selv om andre av mine venner ikke synes han er fullt så kjekk. Men alle påpeker at han ser meget snill ut.

Sist jeg var der leverte jeg noen penger for en norsk organisasjon.  En av lærerene tok meg til side etter vi hadde tilbrakt en dag med dem og sa at jeg var heldig som hadde funnet meg en ordentelig cubaner. Og hun sa også at ikke alle dessverre var det.
SKjedde en annen gang også, en cubaner i VInales som kom og sa det var rart å se min kjære sammen med en turist, men han var veldig glad fordi han så lykkelig  ut.

Og bilde ja, det funker jo ikke å legge ut her, tror man også ser lite ut fra det.


 
Logged
Chrismic
Hero Member
*****
Offline Offline

Posts: 591



View Profile
« Reply #3 on: October 21, 2004, 12:42:14 PM »

Hei Lemon

Har tenkt litt over det du skriver om deg selv og din Cubaner.
Det er umulig for meg og andre til å kunne vurdere en person fullstendig etter hva du skriver.
Det er ingenting av det du sier om han eller deres forhold, som skulle tilsi at han ikke elsket deg.
Selv om vi altid må tenke på den store økonomiske forskjellen mellom Cubaner og utlendinger og at det har vært flere episoder hvor Cubaner har lurt sin utlending til å gifte seg med seg, pågrunn av det økonomiske og ikke pågrunn av kjærlighet.

Og  hvis vi ser på Norge, hvor mange ekteskap forhold som ryker her, selv om de som regel ikke er basert på økonomiske forhold.

Et hvert forhold er basert på usikkerhet, ingen kan med sikkerhet si at deres forhold vil bare livet ut.

De forholdene i Cuba, som jeg vet kan være falske og som gjør at jeg skriver om det i disse forumene. Er oftest når en nordmann, blir sjekket opp på et diskotek av en vakker ung jente, som gjerne er 15- 30 år yngre. og overøser Nordmannen med kjærlighet og de gifter seg og flytter til Norge i løpet av kort tid.

For å si det rett ut så er jeg ikke Gud eller er synsk og har heller ingen rett til å leke Gud, altså bestemme eller avgjøre hva folk skal gjøre med sitt liv eller hvem de skal gifte seg med.
Jeg kan komme med min erfaringer, råd, kunnskaper, men avgjørelsen må de ta selv.

Er det mulig for deg å jobbe i Cuba ?
Få arbeidstillatelse ?
Det må du fortelle mere om hvis det går i orden, for da får du en del kunnskap, som jeg og sikkert andre ville like å ha.

Som jeg skrev om i mitt forrige innlegg, så synes jeg du skal forsette å se denne personen, gjerne gifte deg med han, hvis du skulle føle det er riktig.

Men, skulle det vise seg at denne personen er falsk eller er/forandrer seg senere i livet og du vil ut av dette forholdet.
Så er det viktig allerede på dette stadiumet å forbedre seg mot problemmer, både følelsemessig og økonomisk.

Som jeg sa om mitt forhold, når jeg tok en ung cubansk jente inn til Norge, så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bli deprimert hvis det ikke gikk.
Og ta på meg all skylden selv, hvis det skulle bli problemmer.
Og det synes jeg både du og andre som gifter seg med en utlending, som det kan være delte motiver for at de gifter seg med deg.

Ikke lage for store endringer i ditt liv, om han skulle kommet til Norge.
Eventuelt vurdere særeie.
Ikke flytte og kjøpe noe større, slik at man får større gjeld, som man kanskje ikke klarer alene.
Ikke få unger med engang, vent til du er mere sikker på din kjæreste.og at han trives og klarer seg i Norge.

For har dere ikke unger, og du vil avslutte ekteskapet innen de 4 årene det i dag kreves for å få oppholdtillatelse på ubestemt tid, som også betyr at han kan bo og arbeide i Norge uten å være gift med deg.
Ryker ekteskapet føre de 4 årene har gått må han i prinsippet flytte tilbake til Cuba.

Skulle dere være lykkelige i 4 år og forsatt være sammen etter at han har fått denne oppholdstillatelsen på ubestemt tid, så kan man jo få unger, kjøpe større leilighet. osv...
Men går alt greit de første årene, så er man ikke nødt til å vente i 4 år, før man får unger og tar store avgjørelser.

Men jeg hørte om et forhold, hvor en Nordmann giftet seg med en fra Thailand, og de levde sånn nogenlunde lykkelig.
Da hun kom tilbake fra politistasjonen med sitt nye Norske statsborgerskap, så ventet han hjemme med champanje, hun tok en slurk og ba han underskrive et papir, som var en søknad om skillsmisse, sånn kan det gå.

Det finnes Nordmenn, som har giftet seg med Cubanske jenter, flyttet til Norge, de har blitt gravide og fått unger etter et eller to år, skilt seg.
Har da fått permant oppholdstilatelse pågrunn av barnet.
Nordmannen må betale barnebidrag, ser bare ungene i de helgene din eks, vil gå på byen og rote med andre menn.
Ungen får ny pappa.
Din eks får all mulig økonomisk støtte og hjelp med leilighet og skolegang, får hun seg en ny økonomisk sponsor(kjæreste) så har hun det bedre økonomisk enn deg.
Så da har Nordmannen både mistet sin kone og barn, pluss at han har dårligere råd, pågrunn av barnebidrag og muligens lån etter å alt det har kostet å få Cubaneren til Norge og forsørge den her.

Og Cubanere går fort inn i nye Forhold i Norge, ofte for å få en ny sponsor, gjerne en tre- fire forhold i løpet av et halvt års tid.

Det finnes flere kontakt annonser eller sånne "møteplasser" hvor det er tidliggere cubansk gifte kvinner som søker seg en Nordmann.

Selv så meldte jeg meg inn i sånn international"møteplass" på internett (gratis), for å finne Cubanske jenter som søkte etter ekteskap.
(tro det eller ikke, med var mest for å finne ut om dette, min kone vet om det)
Men, av en merkelig årsak, så hadde jeg meldt meg inn i en sånn sex "møteplass" greie, og tror du ikke at jeg fikk en henvendelse fra en cubansk jente i Norge, som ville treffe meg,hehehe..)
Kostet penger å få hennes adresse og som sagt min kone vet om det.
Tror det var litt sånn fordekt bordell virksomhet.

Lemon, du får ha lykke til.
Kanskje vi sees en dag i Cuba ?

Egentlig så synes jeg det er litt sløvt å skrive innpå her, med alle de som leser disse innleggene uten å komme med noen respons.

Så det er fullt mulig å logge seg inn, sende en melding til meg, uten at jeg ser din e-post adresse.
Så kan vi kommunisere mere der og mere privat.
Gjerne ringe eller komme innom meg en dag og hilse på min familie, hvis det skulle gå så langt.
« Last Edit: October 21, 2004, 12:42:47 PM by Chrismic » Logged
nina
Newbie
*
Offline Offline

Posts: 4


View Profile
« Reply #4 on: October 21, 2004, 03:46:26 PM »

Hei. Her går praten videre, ser jeg.
Blir litt nysgjerrig på deg, crismic. Hvilken del av landet bor du i, hvor gammel er du og så videre. Du klarer å ta motet fra en hver, men jeg synes du har moderert deg litt Cheesy .
Jeg kjenner også til det cubanske miljøet her, ikke så godt som du kanskje, men godt nok. Har et flere års forhold bak meg med en latino, ikke cubaner, så har kommet i kontakt med en del cubanere gjennom han. For å være ærlig trodde jeg aldri jeg skulle/kunne falle for en cubaner, siden jeg ikke har følt noen form for tenning på de jeg har møtt og datet her, og siden jeg må innrømme at jeg er svak for menn fra endel latinske land, har jeg bestandig tenkt at cubanere ikke er min greie! Dro til cuba første gang utelukkende pga dets historie og rykte for å være annerledes (og da mener jeg den seriøse delen av det).
I dette forholdet tar jeg en tur av gangen Wink Kan ikke noe annet, akkurat. Jeg tror ikke jeg er naiv, men jeg har fremdeles troen i meg på det gode i mennesket. Tenkte litt over det Lemon sa om at like barn leker best og det tror jeg er sant. Men man trenger ikke å være født i samme land/verdensdel for å være like barn og leke bra. Jeg fikk mange aha-opplevelser med kjæresten min de første ukene vi var sammen, for vi har så mye til felles. Og han er veldig i samme kategori som de guttene jeg kunne falt for her. Og i følge dine teorier Crismic ser jeg at det tydeligvis er et pluss!
Jeg falt også for at han ikke prøvde seg på meg. Det er ganske slitsomt og oppleves ikke som noe kompliment når en fyr du har snakket med i to minutter omtrent hopper på deg!
Så kanskje jeg også likte å henge rundt med han fordi han behandlet meg annerledes. Ingen spørsmål om casa eller paladares, vi bare gikk rundt og snakka, drakk brus som vi kjøpte i butikken og spilte domino. Begynte faktisk å lure på om det aldri skulle skje noe!  Nesten som en norsk gutt, kommer aldri til poenget! :lol:
Men uansett hva som skjer videre med dette kommer jeg ikke til å angre på at jeg prøver det ut. Det er en spennende erfaring og i tillegg får jeg praktisert spansk. Nå er den cubanske spansken en smule spesiell, og de bruker endel ord og uttrykk som man ikke akkurat finner i ordboka, men han lærer villig bort.
Snakker kjæresten din norsk Lemon? så at Crismic stilte deg det samme spørsmålet, men fant ikke noe svar.
Virker som om du har funnet deg en fin fyr, bibelskole er vel ikke helt min greie, med all respekt, men tror faktisk det øker sannsynligheten for at han er seriøs med mange prosent! Så da ligger vel jeg litt dårligere ann, eller hva sier du, crismic? Shocked
Du kunne utarbeidet et nettbasert spørreskjema, der man kan svare på et x-antall spørsmål og få regnet ut sannsynligheten for at det vil vare! Wink
Ha en fin dag!
« Last Edit: October 21, 2004, 03:58:50 PM by nina » Logged
Lemon
Full Member
***
Offline Offline

Posts: 139


View Profile
« Reply #5 on: October 21, 2004, 11:07:13 PM »

Hehe!
Kan ikke si meg annet enn totalt enig med deg Nina.
Var noe av det samme jeg prøvde å få frem, at man ikke kan dømme ett menneske utfra nasjonalitet og slik generalisering. Alle er vi forskjellig, og nei ikke som i barnesangen "Det er utenpå" men ellers også.

Han snakker ikke mye norsk nei, kun det lille jeg har lært han til nå. Men har misunnelsesverdig godt språkøre så han banner som en nordmann  Wink
Men fortsatt blir det til at han "esker meg" til tider Cheesy

Poenget var mest å ta til motmæle påstanden om at de gjerne ikke ville lære norsk.
Mailer endel med en veldig hyggelig og søt cubansk jente som bor i Norge, og hun skriver bedre norsk rettskrivning enn meg selv til tider! Og hun har ikke bodd her så lenge. Utrolig imponerende.

Som sagt, umulig å danne seg et riktig bilde av en person ut fa hvordan noen skriver her. Det vil alltid farges av tidliere opplevelser, forskjellige preferanser osv.
Slik som jeg helt sikkert ikke har en riktig oppfatning av Chrismic har han sikkert ikke det av meg eller min kjæreste.
Og det at din kone, Chrismic kunne avgjort om han lurte meg eller ikke på kort tid ville jo uansett bli farget av om hun likte personen eller ikke.
Dessuten ville det jo vært noe fundamentalt galt med forholdet hvis jeg sendte spioner på han.

Bibelskoler er heller ikke min greie og det var ett stort minus for meg faktisk, men det er noen år siden og han har vel sin tro på sin måte fortsatt, men han liker ikke trangsynheten i en kirke eller menighet, og det respektrere jeg fullt ut.
Dessuten stjal jo brødrene hans all maten hans mens han lukket øynene for å be bordbønn Wink så han fant for ut hvor lite, bokstavelig talt, matnyttig det var Wink

Skjema ja, med sannsynlighetsberegninger hadde vært artig å sett Cheesy
Logged
Guest
Guest
« Reply #6 on: October 22, 2004, 10:04:23 AM »

Jeg synes det er utrolig flott at Chrismic deler sine erfaringer. Det er ikke noe særlig å bli sittende med skjegget i postkassen både økonomisk og følesesmessig. Det har ikke med alder å gjøre. Mange cubanske menn finner jevngamle turister og ser det som et pluss. At en cubaner ikke vil gå til sengs med en gang kan være at han faktisk har kjæreste (prima/vecina) og venter litt for å se hvor stor mulighet det er for å satse videre. Mange cubanske kjærester gifter seg ikke papirmessig i tilfelle en av dem får andledning til å reise ut av landet. Det sier jo litt om hvor vanskelig det er å leve der. En ide for å finne ut av det kan være å dukke opp der uanmeldt. Legg også merke til om han må dra på egen hånd hver dag i et eller annet slags ærend (besøke sin cubanske kjæreste). Ingenting er vel bedre om man finner lykken, men med relasjoner til andre land hvor befolkningen ønsker å reise vekk fra p.g.a fattigdom er det greit å vite hva man leker med.
Logged
finmadse
Newbie
*
Offline Offline

Posts: 15


View Profile
« Reply #7 on: October 22, 2004, 01:50:54 PM »

Tongue Hei.
Det er flott at mange kommer med sine erfaringer med cubanske partnere som er positive.
Jeg har med stor interesse lest de mange innlegg fra Chrismic om dette temaet og
annen erfaring med Cuba, han har svært mange vurderinger som jeg støtter og disse er en god bruksanvisning for å orientere seg i "jungelen" på Cuba.

Traff min kone i januar 1998, ble gift høsten 1999 og vi fikk en nydelig datter for ett år siden. Vi besøker Cuba hvert år.

Vårt forhold har fungert bra selv om det er litt brudulje nå og da, hun med sitt temperament og som innfødt nordlending mangler jeg heller ikke evnen til å si i fra.  Dette er måten de fungerer/kommuniserer på hjemme og jeg tror det er viktig at man ikke oppfører seg underdanig.
Cubanerens kulturbakgrunn er det viktig å ta hensyn til, oppvekst, skolegang og et arbeidsliv som er mildt sagt ikke fungerende.  Min kone forstod i starten ikke at jeg måtte dra på jobb til faste tider, overtid ved høyt arbeidspress forstår hun fortsatt ikke.
Selv om det kan være frustrerende må en prøve å forstå at de har levd under forhold på Cuba som er svært forskjellige fra våre forhold.

Det hender jeg blir veldig frustrert men totalt sett har min kone, vår datter og jeg et godt liv.
Logged
Guest
Guest
« Reply #8 on: October 22, 2004, 07:22:50 PM »

GJESP!  :blink:  
Logged
Guest
Guest
« Reply #9 on: October 22, 2004, 11:31:37 PM »

Hvem blir ikke frustrert noen gang i ett forhold

Men det finnes kanskje forum for dem som er sammen med kortvokste folk, høye folk, folk som er morgengretne osv... også?
Logged
Pages: [1] 2
  Print  
 
Jump to:  

Powered by MySQL Powered by PHP Powered by SMF 1.1.4 | SMF © 2006-2007, Simple Machines LLC
Seo4Smf v0.2 © Webmaster's Talks
Valid XHTML 1.0! Valid CSS!