Som altid er det noen som klager over mine meninger, angående det å gifte seg med en Cubaner.
Selv om jeg har skrevet om dette før, så føler jeg at det er på tide å ta dette opp igjen i et eget innlegg.
Nå er det helt opptil hver enkelt om de vil lese dette innlegget.
Det er helt frivillig :ph34r:
Dette innlegget blir sikkert altfor langt som mine andre innlegg blir
.
For å starte et faktum.
Så er jeg kritisk til forhold/ekteskap mellom Nordmenn og Cubaner, også til ekteskap mellom Nordmenn og kjærester fra fattige land.
også fra land med store kultur forskjeller og moralregler.
Basert på egne erfaringer, kunnskap og ved å vært aktiv i flere andre diskusjonsforum.
Nå i desember er det 8 år siden jeg var i Cuba og ble sammen med min Kone, som jeg har vært gift med i 7 år.
Har tilsammen bodd nesten tre år i uka, ofte 5 måneder av gangen, levd med Cubanere, skjelden sammen med turister.
Før jeg giftet meg med en Cubaner, som er et lite paradox, med tanke på at jeg jobbet i UDI i flere år og hadde masse kontakt med utlendinger fra mange land der.
Fikk masse kunnskap og erfaringer angående ekteskap mellom Nordmenn og utlendinger etter mine år i UDI.
Hvorfor skriver jeg litt negativt om forhold mellom Nordmenn og Cubanere ?
Tjener jeg noe på det ?
Hva får jeg igjen for det ?
Jeg kjenner så og si ingen av de som leser innleggene i dette forumet og kommer vel aldri til å ha noen kontakt med mange av dem senere.
Så om deres ekteskap går til helvete eller ikke, har det egentlig ingen betydning for min person.
Siden jeg har vært gift med en Cubaner i 7 år, så kan jeg ikke være bitter eller forbannet som mange av de som har blitt skilt etter å ha levd i et forhold som ofte aldri var basert på kjærlighet.
Jeg skriver mine negative kommentarer, basert på hva jeg har sett og opplevd i Cuba, og de jeg kjenner i Norge og i utlandet som har giftet seg med en Cubaner, og opplevd at deres forhold ikke var basert på kjærlighet, og som har fått følelsemessige og økonomiske problemmer senere pågrunn av de giftet seg med en som aldri elsket dem og ofte lagde andre store problemmer for dem.
Kjenner flere Nordmenn som har fått store problemmer i sitt liv, fordi de giftet seg med en Cubaner.
Følsomme og nesten tåredryppende historier.
Men det er et faktum at det finnes ekteskap mellom Nordmenn og utlendinger som fungerer og varer.
Kjenner flere som er gift med cubanere og er lykkelige.
Flere har hatt flaks, som meg og var heldig og traff en ordentlig jente.
Flere har brukt kunnskap, teft, logikk og erfaring etc...
Men er det få som har vært gift så lenge som meg, så det er vanskelig å si hvordan disse ekteskapene vil utarte seg i tid.
Mitt problem er ikke utroskap, ikke fra hennes side, men mere fra min side.
Vi er nå mitt opp i den berømte 7 års krisen, vi har mere problemmer basert på at min kone er blitt veldig Norsk på en måte.
(jeg må bli flinkere meg husarbeid og andre ting :rolleyes: ) men samtidig merker vi også kulturforskjellene som jeg og finmadse skrev om i et innlegg.
Tror nok at flere Cubansk/Norske forhold kan få en del problemmer senere, særlig når ektefellen blir mere selvstendig og "Norsk".
Dessverre, tror jeg flere forhold er basert på at cubaneren har det økonomisk bra i forholdet og er avhenig av sin Nordmann og lite selvstendig, særlig med jobb og økonomi.
Det vil kunne si at de lever sammen med sin Nordmann , mere pågrunn av økonomiske grunner enn kjærlighet.
Og jeg er overbevist at flere nordmenn har problemmer med sin Cubanske kjæreste, pågrunn av hyppige diskobesøk eller mistanke om utroskap.
Eller "nødvendige" lange opphold i cuba alene
Ofte blir Nordmannen i forholdet selv om han vet at det er ugler i mosen i forholdet.
Men dette kan også gjelde forhold mellom Nordmenn også, for den sak skyld :huh:
Alle som reiser til Cuba og blir sammen med en Cubaner der eller vil ta Cubaneren til Norge senere.
MÅ FORSTÅ DEN ØKONOMISKE REALITETEN I CUBA OG FORSKJELLEN I KULTUR OG MORAL.
(Skriver dette med store bokstaver, fordi det er så viktig)
Det å gifte seg med en utlending kan forandre livet fullstendig for en Cubaner og dens familie.
Levestandarden forandres fra fattig til nesten rik.
Mange cubanere kan spille så overbevisende og smart, for å få muligheten til å komme ut av Cuba og få det bedre økonomisk og flere muligheter i livet.
Dessverre, så er kjærligheten ofte falsk og det blir avslørt senere i Norge.
Kunne skrevet mye mere om dette.
Og blir du kjent med en person i Norge, så er man ofte sammen i flere år og kjenner hverandre godt før man gifter seg.
Pågrunn av avstand og at det er vansklig å være i Cuba uten å være gift, er det mange som gifter seg og tar med Cubaneren til Norge, uten å ha kjenne hverandre godt nok.
Jeg og min kone oppdaget først flere år senere hvordan vi egentlig er.
Og det er vel veldig få i Norge som gifter seg av økonomiske årsaker, kultur og moralmessig er nordmenn veldig like.
De som er så negative til mine innlegg, burde skrive eller lese innlegg i Cuba amore, cuba mania, Thorn three Cuba
( dessverre er The green screen nedlagt, men du kan fra den 10.desember lese innlegg der , uten å skrive)
Skriv innlegg om det å gifte seg med en Cubaner i disse forumene, er helt overbevist om at mine innlegg, vil være snille i forhold til de svarene du vil få der.
Jeg fant dette innlegget av Michel , et annet sted i dette forumet.
legger det inn her:
"Jeg har fartet på cuba siden 1995 og vært der 31 ganger ( 32 i februar)
Jeg kjenner den kubanske væremåten/kulturen når det gjelder mellommenneskelige relasjoner og forhold.
Når det gjelder forhold er Hovedregelen slik:
Ikke dra det med deg hjem, kos deg der nede og skal du på død og liv gifte deg med en kubaner, så er det DU som turist som bør flytte til Cuba ikke omvendt.
Jeg skal ikke utbrodere dette og forklare. Men de av dere som tar med dere kubanere hjem, menn eller kvinner vil GARANTERT oppleve mange situasjoner som ville vært unngått med en nordisk/vesteuropeisk ektefelle.
Og jeg kan garantere dere at 9 av 10 ekteskap vil gå dukken innen de 5 første åra.
Kubanere er rett og slett ikke laget for å være i et homogent forhold, slik drømmen er for de fleste nordmenn. Det blir med illusjonen GARANTERT!
Men jeg forstår hvorfor det er lett å forelske seg i en kubaner. Men tro ikke at det er gjensidig.
Lykke til , det trenger dere. "
På gamle Absolute Cuba skrev også Michel mye om sine erfaringer og kunnskap om hva som skjer i de Cubanske miljøene i Oslo og resten av landet.
Det var mye rart og negativt i hans erfaringer fra disse miljøene.
Vil avslutte dette lange innlegget med hvordan jeg opplevde min store kjærlighet i Cuba.
I 1996 havnet jeg tilfeldig i Cuba.
Visste nesten ingenting om landet på forhånd og særlig ikke noe om cubanske jenter.
Men lærte fort, da jeg nesten hadde sexuell kontakt med Cubanske jenter fra første dag.
Etter nesten 14 dager, møtt jeg min kone.
Vi utviklet et forhold.
Det er ingen hemmlighet at hun ikke var så veldig forelsket i meg de første 14 dagene og at jeg prøvde å "kjøpe" henne med klær og gaver.
Jeg dro tilbake i påsken og var der i 7 uker.
Og etter 4 uker om sommeren ble hun med meg hjem til Norge.
Da jeg var hjemme etter påsketuren og skulle reise tilbake 8 uker senere.
Så satt jeg ofte og vurderte på om jeg skulle dra over for å hente henne, hadde det dessverre ingen cubaforum da, hvor jeg kunne hente kunnskap fra.
Snakket ofte med venner om dette.
Både jeg og mine venner var enig i at det å reise til Cuba for å gifte meg med en 18 års gammel jente som var nesten 20 år yngre enn meg var en stor risiko.
Også basert på mine kunnskaper fra UDI.
Men jeg lot kjærligheten vinne.
Det var også en viktig faktor at jeg da hadde økonomi til å gifte meg og forsørge henne og at vi hadde en Cubaner som snakket perfekt engelsk og var nesten altid sammen med oss og oversatte våre samtaler.
Men jeg bestemte meg føre jeg dro , at jeg bare kunne skylde på meg selv hvis dette gikk galt og at jeg måtte selv bære konsekvensene for det.
Og at hun måtte opplevde det som var normalt for hennes alder og utvikling, som f.eks gå på diskotek (som hun er på nå
og at jeg kunne bli for gammel for det.
Og at jeg heller ikke kan se bort i fra at aldersforskjellen senere i livet , vil bli for stor.
Kanskje hun lever sammen med meg, men har en elsker, når jeg blir veldig gammel (men vi har jo altid viagra :rolleyes: )
Jeg ga henne også et annet tilbud, får vi reiste til Norge.
Jeg sa at hvis hun ikke ville bli med til Norge, så skulle hun få 5.000 dollar av meg (helt sant).
For å finne ut om det var pengene eller meg, og det at jeg hadde bra økonomi da og at flybillett og forsørgelse i Norge også hadde kostet meg en del penger.
Det var også vansklig for meg å la henne leve igjen der i fattigdom.
Det hører også med til saken at hun kunne reist til USA med sin far, som vant i visalotteriet.
Og at jeg under mitt påskeopphold, fant sterke bevis på at hun virkelig elsket meg.
Nordmenn må gjerne gifte seg med Cubanere.
Vi bestemmer selv over våre liv og må selv ta konsekvensene at våre handlinger.
Oftest er bare oss selv som blir skadelidene.
Men jeg er litt lei av å lese og høre om forhold som har gått til helvete og all skylden blir lagt på Cubaneren.
Derfor blir jeg litt overrasket over at mange tar seg så nær av mine ofte litt negative innlegg om det å finne seg en Cubansk kjæreste og eventuelt ta med den til Norge.
Med små ferier og korte opphold i det Cubanske samfunn og liten tid med din Cubanske venn, så kan mine innlegg, råd, erfaringer og kunnskap, hjelpe deg fra å bli lurt og enda opp i et ekteskap som ikke er mest basert på kjærlighet, men på frihet og økonomi.
Og tror du at en jinitera, som er vant til å gå på disko hver dag og rote med flere utlendinger, vil sitte inne å se på en tv som hun ikke forstår hver kveld, i en annen kultur og klima.
Nei, hun vil nok gå på didko og treffe sine Cubanske venniner i Norge, leve som hun gjorde i Cuba.
Vi snakker om fordommer, selv min kone er opptatt av det.
Men husk fordommer kommer oftest av negative historier i Cuba og i Norge, blir det færre slike historier med Nordmenn, så blir det færre fordommer også.
Men uansett så er det ditt liv, ditt ansvar og du selv som bærer konsekvensene i et ekteskap.
Dessverre så er mine erfaringer og andres med lang fartstid I Cuba, at vi er veldig skeptiske til å gifte seg med en Cubaner.
Helt ærlig, så er det veldig liten sjanse for at jeg hadde gjordt det engang til.
Uansett med mine kunnskaper og erfaringer, så spørs det om jeg hadde hatt like mye flaks engang til.
Og helt ærlig og rett på sak.
Utenom at du kan ha kjærlighet og sex med en ung vakker og deilig Cubaner, hva ellers er det de har som ikke Nordmenn har.
En Nordmann har oftest bedre økonomi, trenger ikke forsørge dem i mange år.
språkmessig, kultur, moral.etc... forskjellig
Et ordtak sier at Like barn leker best.
Uansett lykke til.
Og jeg kommer ikke til forandre meg,
forsetter med mine ofte negative kommentarer.
Norge er tross alt et land med frihet og ytringsfrihet, det er vel ikke Cuba.
