Hei Chrismic. Jeg skal prøve å gjøre det så kort jeg kan.
Konene våre er nok veldig forskjellige selv om de er fra samme land. Det er ikke så uvanlig. Tenk bare på hvor mange forskjellige nordmenn du kjenner.
Jeg vet også om mange cubanere som er som de du beskriver, og man kan nok også si at de fleste er sånn. Men dem har jeg ikke giddet å bli spesielt godt kjent med. Jeg har aldri nektet for at de finnes, men jeg synes det er synd at negative erfaringer med en type folk fra et spesielt land skal bli brukt til å dømme alle. Akkurat som jeg liker dårlig å bli forhåndsdømt av utlendinger fordi noen har møtt noen norske idioter.
Når det gjelder de cubanerne jeg kjenner i Norge, så foretrekker de å holde seg unna andre cubanere fordi de ikke liker mesteparten av cubanerne som er her. Akkurat som mange nordmenn i utlandet ikke kommer overens med de norske miljøene som oppstår der. Som sagt, så vet jeg at de du snakker om finnes og at det er mange av dem, men det er også mange unntak.
Jeg vet også at et ekteskap mellom to folk fra så forskjellige steder kan være vanskelig. Jeg mener bare at man ikke nødvendigvis skal skylde absolutt alt på nasjonalitet og kultur. Kjønn, alder og mange individuelle ting spiller også inn. De fleste forhold varer jo faktisk ikke livet ut uansett. Og når det gjelder forhold eller ekteskap mellom cubanere, så tror jeg ikke de har så mye lavere skilsmisseprosent enn ekteskap mellom cubanere og utlendinger.
Når det gjelder utroskap, vet jeg også akkurat hvordan det er på Cuba. Jeg bare lurer på om noen her er blinde når det gjelder sitt eget land. Nesten alle nordmenn jeg kjenner godt har vært utro, de har bare hatt vett til å skjule det litt bedre enn cubanerne gjør. Det er også sannsynlig at ganske mange jeg ikke kjenner så godt har vært utro, uten at de har hatt noen trang til å fortelle det til meg. I forhold mellom nordmenn og cubanere jeg kjenner til, vet jeg om minst tre tilfeller der den norske parten har vært utro (og jeg kjenner ikke så mange norsk-cubanske par, så det er en ganske høy andel).
Til slutt, siden du virker litt amper og hårsår, noe jeg ikke trodde du var:
Beklager hvis jeg har fornærmet eller såret deg. Det har ikke vært meningen. Men når du sier noe jeg er uenig i, så sier jeg min mening. Og når bare én side av saken presenteres altfor mye, så føler jeg et behov for å vise litt av den andre. Det hadde jeg også gjort hvis det var for ensidig fra den andre siden.
Det jeg mente med konsekvensene av det du skriver, er at det er litt lite hyggelig om vi som har cubanske familiemedlemmer selv legger grunnlaget for at folk skal dømme dem på forhånd. Ikke så kult om barna våre får høre masse dritt om foreldrene sine fordi vi selv har skrevet det på nettet.
Jeg ønsker deg ikke noe vondt og håper det ordner seg med ekteskapet ditt og alt annet.
Bare husk at du er gift med én cubaner, ikke alle. Alle forhold er forskjellige. Det er greit å dele erfaringer, men ikke bruk dine egne erfaringer til å uttale deg så skråsikkert om alle andre.
Og husk at uansett hvor mange du kjenner og hvor mye du vet, så er det flere du ikke kjenner og mer du ikke vet.
God tur.
true dat, enig med abc, "its not where you from, its where u at!!!!"
Bare for å ha sagt det en gang for alle
