Cubanere Liker Bare Cubanere

[Chrismic]

Har i lang tid vært i tvil om jeg skal fortelle om utviklingen i mitt Cubanske ekteskap, og fortelle om våre problemmer i dette forumet.
Ved å slippe katta ut av sekken, så håper jeg at flere som vurderer å gifte seg med en Cubaner , tenker seg om engang til.
Når de leser dette innlegget.

Og at de som er i et forhold vil kanskje tidliggere se og forstå deres Cubanske partner og muligens kan forhindre eller gjøre noe med de problemmene jeg har fått med min Cubanske kone, som jeg er redd mange andre nordmenn også vil oppleve etter flere års ekteskap

Vi har vært gift i 9 år og i desember blir det 10 år siden vi så hverandre for første gang.

Jeg var veldig forelsket når jeg kom hjem fra mitt første Cuba besøk, og vurderte om jeg skulle ta sjansen på å gifte meg en ung og vakker og meget søt og hyggelig Cubansk jente som bare var 18 år, og 20 år yngre enn meg.

Jeg tenkte på kulturforskjellene, hvordan hun ville trives i Norge.
Aldersforskjellen.
Jeg viste at aldersforskjellen kunne bli et problem og at jeg måtte la henne få leve og gjøre som mange andre ungdommer på hennes alder, gå ut på byen, treffe venniner, gå på diskotek.
og gjøre mye at dette alene.
Da jeg egentlig er vel litt for gammel og ikke har den store interresenen for å gå på salsa diskotek i Norge i min alder.

Jeg håpet vi ville få felles venner, at hun ville bli like mine venner og at jeg kunne bli venner med de cubanere henne traff og deres Norske ektemenn.
I begynnelsen og de første årene når hun forsatt var nye i Norge og litt avhengig av meg, og ikke pratet så veldig godt norsk.
og hadde heller ikke blitt så veldig godt kjent, men de Cubanerne hun hadde truffet.
Da var hun litt sammen med mine norske venner og vi traff både de Cubanske jentene hun hadde blitt litt kjent med og deres Norske ektefeller.
Og det hendte at vi også gikk ut og besøkte mine norske venner og hennes cubanske venniner med ektefeller.

Men etter noen år, så kunne hun ofte bare være på kjøkkenet eller i soverommet når jeg fikk besøk av mine norske venner..
Og jeg ble også litt overrasket at hun ikke snakket mere med mine to gutter som da var omtrent 15-17 år gamle og som bodde annen hver uke hos meg før.

De siste årene så har jeg mistet så og si all kontakt med hennes Cubanske venner også deres ektefeller.

Som overskriften sier, så liker Cubanere bare andre Cubanere.
Mine venner har bare blitt mine venner, og min kone kjenner bare Cubanere, og bare møter, ringer, chatter med dem,utenom de de hun jobber sammen med om dagen

Og cubanere sier rett ut at de egentlig bare liker andre cubanere, og at det er forskjeller på oss Nordmenn og dem.
Nordmenn som de kaller "poteter", pågrunn av hvordan vi er, forskjellig fra dem.

Desverre, har det gått så langt at jeg må konkurrere med hennes Cubanske venner for å få hennes oppmerksomhet og tilstede værelse.
Faktisk, har hennes Cubanske venner nesten blitt mine fiender.

Pågrunn av mitt snorkeproblemmer  og at vi mangler et soverom til vår lille datter, så har min kone fått soverommet hvor hun og vår datter sover sammen, jeg har en dobbelt seng i en sovealkove i stua.

Men nå bor min kone så og si bare på soverommet, ofte sover hun et par timer når hun kommer hjem fra jobben, siden hun har sittet oppe å chattet i flere timer om natten med andre cubanere i verden, på deres chattesteder.
Eller så sitter hun i telefonen.
Og ofte så bare ligger hun å ser på TV på rommet, ofte har vi sett på det samme programmet, som jeg ser på i stua og hun på soverommet.
Er så og si aldri sammen med meg i stua, selv om jeg ber henne komme inn, og hun liker heller ikke at jeg ligger i hennes seng så ofte.

Kan vel også ta med at hun ofte får besøk av cubanske venniner som bor litt utenfor Oslo, og som er her i hele helgen fra fredag til søndag eller tirsdag.
Da sover de sammen, handler på byen, går på disko og er sammen hele tiden på rommet.
Jeg blir alene i stua.
Og noen ganger reiser hun til henne og bor der i helgen og fester, før hun begynte å jobbe, så kunne hun bli borte opptil 6 dager i strekk.

Som dere nå vil skjønne så lever jeg i et meget ensomt ekteskap, hvor vi i prinsippet bare deler en liten leilighet og har en unge sammen.
Selvfølgelig har dette også gått utover følelsene, kjærligheten, og kosestunder.
Har hendt at jeg har måttet vente et par timer om natten på at hun skal bli ferdig med å chatte før vi kan ha en kosestund, og da er jeg ofte så trøtt at jeg nesten sovner.

I alle forhold så er det altid to sider av en sak, og jeg må nok si at jeg kan være litt kjedelig og ikke så veldig aktiv og har begynt å bli eldre og dessverre litt for tjukk.
Jeg har et maveproblem, som gjør meg mindre aktiv og som nok stopper meg fra å gjøre en del sosiale ting.
Og alt dette bråket og andre problemmer vi har, har nok gjordt meg litt depremert og mindre hyggelig og glad.
Men jeg synes det er greit at hun besøker venniner, går ut, handler, osv...
Men , det verste er at hun ikke vil være sammen med meg når hun er hjemme og bare er på sitt soverom.
Hun har ikke tid til meg lengere og prioriterer og "kommuniserer" med sine venniner i steden for med meg.


Men, mitt tilfelle er ikke enestående,
Flere av hennes Cubanske venniner, er enten skilt, lever i et dårlig ekteskap, og er mest opptatt av sine cubanske venner.

Derfor håper jeg at ved å fortelle om hvordan mitt ektekap har utviklet seg, kan hjelpe andre til å tenke seg om får man tar en Cubaner til Norge, eller at de ser faresignalene når deres Cubanske ektefelle har bodd når år i Norge og blir meget selvstendig og klarer seg selv.

Jeg vil sterkt fråråde ekteskap med cubanere som er mange år yngre enn deg, og hvor dere i grunnen ikke har så mye felles sammen.
De første årene kan bli flotte, men når de får en cubansk vennine gjeng og blir selvstendig  etter noen år, så kan du lett komme opp i et ekteskap som i en form blir likt mitt.
Dette har jeg også fått bekreftet på andre utenlandske cubaforum, av andre utlendinger som er gift eller har vært gift med  andre cubanere.

Det er vondt å føle og se at en menneske som jeg var så glad i, som jeg har nesten gitt alt, støttet og forsvart og hjulpet både henne og hennes familie.
Har utviklet seg til å bli en sånn "drittsekk" og egoist.

Slik det ser ut nå , så må jeg bare akseptere å leve ensomt i et ekteskap, og hva jeg enn sier , så forandrer den meget stae personen seg ikke, uansett hvor logisk du er.
Eller skille meg.

Men , dessverre og meget bittert, så har jeg vært meget dum og stolt for mye på henne.
Jeg har gjordt økonomiske handlinger, for at vi skulle besøke hennes familie i Cuba, hjelpe dem økonomisk og med en del penger for at de skulle leve bedre, (høye beløp).
Fra en liten hytte med ingenting, med bare faktisk en enkel lyspære, har de nå fått stort hus med nesten alt man kan ha.
Og det har vært tider min kone ikke har jobbet, og jeg har førsørget henne og fikset og gjordt dumme transaksjoner for å klare oss.
Kan lage egne store innlegg om disse økonomiske transaksjoner, hvor vi har vært enige, og hun senere har brutt forutsettningen for at vi gjorde de skjebnesvrange transaksjonene.

Jeg har spurt om hun elsket meg og vil bo sammen med meg i framtiden, før jeg gjorde mine økonomiske bommerter.
For så lenge vi holder sammen, så er det nesten nok for meg, uansett hvor vi bor og muligens har litt dårligere råd.
Får nesten også ta med at før så har altid mine penger vært hennes penger også, selv om jeg har hatt mye mere penger og tjent mere.
Men, nå som hun har fått en litt bedre betalt jobb, så vil hun ha delt økonomi, og betale færre regninger enn meg, selv om hun nå har litt større inntekt enn meg.
Jeg ville forsatt ha nesten samme økonomi, som vi altid har hatt, og gjerne gi litt mere til henne, siden jeg spiser og røyker mere enn henne., men nei.......
Har også blitt en del diskusjoner pågrunn av den urettferdigheten....


De fleste er redd for om deres Cubanske eketefelle elsker dem, eller bare ser på dem som en mulighet til å komme ut fra Cuba og leve bra i Norge.
Eller at de er redd for at deres Cubaner er utro i Norge eller i Cuba.
Men det finnes også andre ting som kan ødlegge et ekteskap etter hvert, som jeg nå beskriver og som bør ta i betraktning an skje deg når du har vært gift i mange år
Min kone har aldri vært utro og har elsket meg og vært flink og ordentlig og grei på mange måter.
Men, nå har tiden gjordt at hun ikke vil være sammen med meg, men med sine Cubanske veninner og leve med dem.
Og dessverre kommer nok dette til å skje, flere som er gift med Cubanere....
Kan virke som  nå er tiden (etter mange års ekteskap og etter å ha blitt veldig interigert og selvstendig) kommet til å vise de "ekte" følelsene for meg og hva jeg egentlig har betydd eller betyr for henne..


Det verste er at jeg har satset alt for mye på dette ekteskapet og kjørt meg nesten i grøfta økonomisk, fordi jeg stolte og trodde på henne, og viste ikke at hun ikke klarte å fortelle meg den "egentlige" sannheten når jeg tok store og viktige økonomiske avgjørelser.
Cubanere sier egentlig bare JA,,uten å tenke over hva de sier Ja til eller konsekvensene av det de sier JA til.
Og de har nesten null peiling eller kunnskap og forståelse av hva økonomi er.


Tilslutt, når jeg nå har lagt ut mitt privatliv her, av bitterhet og for å informere og kanskje hjelpe andre som vurderer å gifte seg med en Cubaner eller er gift allerede.
Så håper jeg at de som skulle via sin cubanske ektefelle kjenne min kone, eller at deres cubanske kone vet hvem min kone er.
Vennligst ikke si noe, slik at min kone får greie på at jeg har skrevet dette.
Ville ikke blitt verdens største katastrofe om hun fikk vite det, men dessverre så er min økonomiske situvasjon så dårlig, at jeg må nesten bare leve i dette ekteskapet som er så dårlig. ( i allefall en tid til...)
Kan ikke risikere at hun nå kaster meg ut eller at det skjærer seg fullstendig, dessverre er økonomien blitt så dårlig at jeg må forsvare meg og være litt feig...
Og man vet ikke om ting kan gå bedre i framtiden, selv om jeg har foreslått familieterapi for å bedre forholdet, men det vil hun ikke....

Håper noen andre kan se om det finnes likende tendenser i deres forhold eller faresignaler, som gjør at deres forhold utvikler seg likt mitt ekteskap.

Ikke vær for snill eller dumsnill.
Hold litt tilbake og ha litt kontroll, når du forsatt er viktig og Cubaneren ikke har blitt selvstendig nok.

Spørre de om å få lov til å gå på disko, ut på byen, besøke andre cubanske venniner, og ikke bry seg om dine norske venner.

For sier du ofte ja til disko, eller overnatte eller la venniner overnatte, så vil det til slik bli at de ikke spør mere og lar det bli en selvfølge.
Slik som i mitt forhold, hvor venninen bare kommer og bor flere dager, og snakker nesten ikke med meg....

For gir du en Cubaner fingeren, tar dem lett hele hånden snart.
Dette er sant nok en kulturell forskjell.
For i Cuba, er mange Cubanske koner, nesten slaver og får aldri gjøre noe uten at deres mann er med.

Og husk at Cubanere liker "Ris" (cubanere) mere enn "Poteter" (Nordmenn).

[michi]

Leser ditt innlegg, og det underbygger de faktiske forhold jeg har debattert her inne mange ganger. Igjen sier jeg det: Det handler ikke om alder, men om hvordan man er som person og hvordan man lever livet sitt sammen med sin "halve appelsin".

Har også sagt at man " tar ikke en isbjørn og setter denne i jungelen". På Cuba selges kjærligheten billig, selv mellom kubanere. Kjærlighet slik vi kjenner det, er en sjeldenhet.  Jeg er mye sammen med kubanere i alderen 18-25 år og kan si dere alle, at dette "ungdomskullet" er totalt ødelagt følelesesmessig.

Har en kubaner "moto" ( motorsykkel ) så har denne kubaneren sjans på alt som går på 2 bein. Han kan få så og si hvem han vil. Særlig hvis han da kan ta ut dama på en øl eller to og kansje på et kult diskotek. Ho er solgt!!!

Dette eksempelet stemmer i de fleste tilfeller. Slik er det og slik vil det sikkert bli lenge, siden kuba aldri vil kunne komme opp på et godt økonomisk fundament, fordi de ganske enkelt ikke har noe å selge ( eksportere ) av særlig verdi.

På kuba har jeg flotte muligheter til å bli kjent med de vakreste menneskene du kan tenke deg, fra helt mørke til like lyse som de vakreste norske. Hvorfor det?
De forteller meg hvor flotte øyne og hvor interessant jeg er som person og at jeg oppfører meg akkurat som en kubaner, og at de liker det samt at innpakningen for dem er eksotisk. Det gjør sikkert heller ikke noe at jeg henter dem hjemme i kbuanske leiebil og tar dem med på steder som de knapt har hørt om. Bare for å få sagt det. Jeg deiter ikke horer!!!!

Men hva skjer i det øyeblikket man velger å invitere dem til norge. Jo, da oppdager de plutselig at det finns 1000vis av kjekke lyse norske nordmenn, samt at her må jeg plutselig jobbe hver dag og kommer "sliten" hjem og så er det kansje trening og vips så er kvelden over...... Ikke en slik evig fest de var vant til med meg der nede.... Så alt på kuba er og blir en FLOTT FANTASI VERDEN. En bakvendt verden hvor alt er så herlig og deilig. Men man kan ikke ta med tegneseriefigurer til den virkelige verden ( norge ) det går ikke!

Du forteller at dama di ikke har vært utro. Jeg tror det er å leve i en fantasi verden chrismic. Dessuten har hun vel vært utro mot deg allerede over flere år på andre måter enn det kjønnslige, noe som er mye verre, slik jeg leser ditt innlegg.
Jeg kjenner miljøet godt og kan fortelle deg at de aller fleste kubanere er utroe kjønnslige. Man kan heller ikke forvente at en kubaner som bruker kjærlighet som andre bruker en slikkepinne, er trofaste til døden skiller dem ad. Det tror jeg de fleste ser på kuba, men det gjelder selvfølgelig ikke deres dame;)

Til slutt sier jeg bare. Kos deg gjerne der nede, hjelp regimet med sårt tiltrengte turistpenger og får guds skyld ikke dra det ( damene) med deg hjem.

Michel


 

[Chrismic]

Michi

Nå handlet ikke dette innlegget om utroskap.
Og helt ærlig og etter å ha kjent min kone i mange år, så er jeg kanske sikker på at hun ikke har vært utro.
Kan selvfølgelig ikke si det 100%, det kan vel ingen si om sin kone om de er norsk eller utenlandsk.
Det værste min kone kan ha gjordt, hvis hun skulle ha gjordt det, må¨være å kline med en på et diskotek, som jeg aldri har hatt mistanke til.
Som jeg har sagt før , så er det  jeg som har vært utro i Cuba, ikke henne..

Belive it or not, min kone er ikke en one night type, det ligger ikke i hennes natur å være slik, og hun vet alt for godt hvordan de cubanske menn på byen er.
Og man klarer ikke å skjule et langvarig utroskap i lang tid.
Og hennes familie i Cuba ville ha reagert meget sterkt hadde de funnet ut at hun var utro mot meg, og min kone ville ikke at famlie eller naboer, venner skal se henne anderledes enn den ordentlige personen som hun egentlig er..

Vi har hatt tatt opp dem med at cubanere surrer rundt og er utro før, men det var ikke det jeg skrev om eller denne tråden skulle handle om.


Etter jeg skrev dette , så hadde vi noen diskusjoner i går.
Og jeg tror jeg forstår vårt problem og hvordan min kone tenker litt bedre nå.

Vi har hatt en del tøffe økonomiske diskusjoner både på det som skjer nå og det som skjedde før.
Med de andre problemmene , så har de litt gamle økonomi problemmene vært med på å skape en dårlig stemning .
Blitt en slags krigsituvasjon.
Med de nye problemmene så "toppet" alt seg opp og det ble nesten stillingskrig i skyttergravene. hvor vi var mere opptatt av å "fighte" enn å høre og prøve å forstå hverandre.

Min kone vil ikke skille seg fra meg, men hun har også et stort behov for å ha sin frihet, til å være sammen med , snakke med , chatte med cubanere.
Og det har gått greit før, men nå har det i det siste kommet en annen cubansk jente, som jeg synes tar for mye tid, særlig da med tanke på at hun overnatter og at min kone besøker henne.
Hun er kanske litt ensom i Norge, og bo i Norge har vel blitt litt tøffere for henne, enn det hun trodde.
En nordmann hadde vel hatt sine "antenner " ute og forstått at nå burde det ekteparet være for seg selv , nå som de har litt problemmer, og at hun ikke burde oppfordre til festing eller å være blandt dem nå.
Men om hun skjønner det , eller er så egoistosk at hun blåser i det, det vet jeg ikke.
Muligens ville en eventuel skillsmisse gjøre at hun kan være mere sammen med min kone og at det vil være til hennes fordel.

Og for å si det rett ut, så har jeg mistet respekten for henne.
For uten å gå i detaljer , så er de ikke så lenge siden hun hadde litt likenede problemmer med sin mann, og da jeg tok opp våre problemmer og prøvde å sammenligne, der det var mulig med våre problemmer, så var hun plutselig ikke enig og hadde ikke de problemmene lengere.
For meg så virker det feigt og uærlig, eller ikke ha styrke til å stå bak det man har sagt før.
Slik jeg har forstått og sett det.

Sånn som henne, som jobbet en del med turister og show i Cuba, så blir selvfølgelig Norge veldig anderledes.
Er man vant til et liv med mange arbeidskollegaer, mye moro på jobben, mye festing, så blir Norge veldig anderledes og stor overgang.
Selv vet jeg om flere cubanere som jobber som turistguider, showguider, og tar seg av turister på all inclusive hotel, som har et veldig aktivt liv og mye moro, med mange venner, som har sagt nei til å gifte med en utlending for å bosette seg i et annet land.
For de vet at selv med større frihet og mere penger, blir livet i det nye landet mye kjedeligere enn det livet de har i cuba, selv om de ikke blir så rike av sin jobb i Cuba.

Cubanere kan slite i hverdagen for å overleve i Cuba, men de er ikke vant til det livet vi har med å betale regninger og å få økonomien til å gå rundt.
Derfor kan alvorlig og viktige samtaler med sin Norske mann, være ubehagelige og kjedelige.
Da er det bedre å bare prate tull og tøys uten være alvorlig, med andre cubanere.
Cubanere bare prater for det meste om bare tull og ikke  om viktige ting...
Og det er samme kultur og språk, de har de samme problemmene i Norge, hvor de "forstår" hverandre.


Det er som kona mi, noen ganger klager over , at det bare regninger i Norge.
Og kan si uten å tenke så nøye over det, at hun ikke gidder å betale den regningen, tenker ikke over hva som vil skje hvis du ikke betaler regningene
Og hva du egentlig får igjen for det du betaler.

Er sikke på kona mi, har aldri tenkt nøye over eller satt seg inn hvordan det vil vært å bo alene, hva det egentlig koster.
Noen ganger så er hun så oppgitt over regninger at hun vil bo alene, og tror at det blir billigere, jeg bare ler av det hun sier, siden hun aldri har noensinne regnet ut eller funnet ut hvor mye mere det vil koste henne, og at hun vil da sitte igjen med mindre penger enn å være gift og dele med en ektemann.

Spennede å se hvordan dette går, hadde tenkt å snakke sammen i dag, men når du sitter oppe og chatter til kl.04.00 og deretter sover 2 timer, så er du ikke så veldig opplagt når du kommer hjem fra jobb, og har mest lyst på å sove, selv om du har en ektemann og et lite barn.
Og selv om sjefen ennå ikke har blitt sur fordi du ofte kommer litt for sent, så kan han synes det har gått for langt en dag med å komme for sent og da gi deg en litt større reprimande.

Dette er noe som må forandres, må gjerne gå ut, treffe , telefonere, chatte med cubanere, men du må ikke glemme at du har en ektemann og barn, som også trenger din tid.
For logisk , som kanskje ikke cubanere er så flinke til å tenke over, så får du dårligere råd og mindre personlig fritid som en muligens alenemor.

Jeg bør vel også si at min kone kan være unormalt sta og ensporet, ofte så virker det som hun  aldri ha kommet ut av trassalderen fra tenårene.
og at kritikk og krangel er hun dårlig til takle og forstå og kan bare gjøre henne mere vanskelig og sta.
Så får lære meg å "leke" med henne, noe som ikke burde være nødvendig med tanke på hvor gammel hun har blitt og hvor lenge hun har vært i Norge.
Bare tar med dette, for å si at alt er ikke bare kulturellt forskjellig, men at problemmer også ligger på det personlige plannet.

Men, nå er den Cubanske kultureren mere basert på "maktkamper" i sine forhold, enn de norske forhold som bygger mere på likhet og forståelse.

Men det kommer også kunnskap og innformasjon forskjellene, siden de fleste cubanere har opplevd en annen kultur, skolegang, og så og si aldri lest en bok, eller vært opptatt av nyheter og aviser.
Så de har en mye mindre forståelse av f.eks psykologi eller livets problemmer, som vi kan lese og lære av andre på tv og i blader og bøker.
Og bruke i vår daglige samvær og liv med andre mennesker.
Derfor kan du få meningsløse, unødvendige, og dumme diskusjoner om ting som egentlig er lett og normalt akseptabelt med de fleste, som du aldri ville fått med en mere opplyst og norsk partner.
Problemmer og forståelse av økonomi og regninger, er typiske problemmer, som handler om det jeg nå skrev om cubanere.
 

[Cristal]

Synes det er vedig bra at du orker å legge ut såpass personlige detaljer chrismic.

Jeg er ikke det minste overraket over at ditt ekteskap ikke blomstrer.

Synd at ikke alle nordmenn som er håpløst forelsket i en cubaner leser disse sidene.

Når man i tillegg vet at de fleste forelsker seg i horer, er det bare rett og slett tragisk.



 

[Chrismic]

Hei Cristal

Får bare påpeke igjen at denne tråden ikke handler om utroskap eller horer.

Nå jeg skrev dette hovedinnlegget på Søndag, så var jeg temmelig "piss off" med ekteskapet og kona.
Senere på søndag, så hadde jeg lyst på å redigere innlegget litt, syntes jeg hadde vært litt for personelig, åpen, og negativ.
Men, da var redigeringstiden gått ut :huh:

Siste oppdatering, nå er at vi kommet ut fra skyttergravene og begynner å gå tilbake til et mere normalt liv igjen.
Til tross for hennes stahet, så vil hun forsette og prøve å være litt mere sosial mot meg.
Og hun ønsker ikke å skille seg og er forsatt kanske glad i meg.
Og jeg må ta en del skyld også.
Jeg har blitt for slapp i kroppen, og uaktiv , kjedelig , særlig her i Norge.
Mye av det hun gjorde med sine venniner, kunne vi ha gjordt sammen, for alle vil vel ut fra hjemmets fire vegger og oppleve noe annet en gang i blandt og oppleve andre ting, om det bare er å gå rundt i tomme gater på en søndag eller marka som vi nordmenn liker bedre.
Å bare skylde på den ene person i et forhold, blir feil, man har delevis skyld selv når det er problemmer, men det er ofte vanskelig å se sine egne problemmer og forstå at de kan skape problemmer i et forhold.
Og prøve å rette dem opp.

Våre problemmer har vel altid vært der, men de vokste seg litt større i siste.
Det ble litt for mye andre Cubanske venniner og treff i en periode, tilfeldigvis så ble det nesten en sånn julebord sesong, hvor bursdager, treff, disko, møter, kom etter hverandre nesten som perler på en snor.
Tror det blir litt roligere på det feltet i framtiden.
Og det at hun begynte å jobbe igjen, kommer igjen trøtt fra jobben, lett for da å legge seg litt ned på  senga og bli igjen på rommet og se på Tv , chatte, ringe, fra senga.
Da blir det litt usosialt.
Der vi bodde før , var ekstra tv på Gutterommet og det var ikke noe særlig å sitte eller ligge å se på tv der, gjorde hun bare hvis jeg absolut ville se på annet enn hotel Cæzar på tv i stua.
Hun har skjønt at hun bør være litt mere sosial, og komme seg ut fra senga og inn i stua.
Og muligens så lager jeg en liten "teknisk" feil på soverom TV snart ,uten at hun ikke skjønner hvorfor den TV plutselig gikk i stykker.:ph34r: , hvis det ikke bedrer seg.
Da blir nok TV i stua , mere interresang igjen.

Det ordner seg nok
Men, det er tross alt nesten 50% av alle ekteskap som går til helvete, og de fleste ekteskap opplever problemmer, så tro at man skal være sammen i nesten ti år uten at det blir problemmer en eller annen gang, er å tro på julenissen.
Men, selvfølgelig, så har vi hatt våre "gyldne perioder" som den måneden vi var i Cancun i år 2000.
Det var vi aktive og meget lykkelige....

Sitter igjen med en sånn liten "se og Hør" følelse etter å ha skrevet disse innleggene, dette ble litt for detaljert og personelig etter min smak.
Uff, får bare håpe noen kan få litt lærdom og kunnskap ut fra disse innleggene som ble litt for utleverende , sett i etterkant.... :unsure:  :unsure:  

[froddy]

De fleste er vel som deg chrismic, kryper til korset å tror til syvende å sist at alt er sin egen feil,, glad jeg ikke er i dine sko,, hvis du tenker enda litt mer på dine problemer så finner du sikkert enda flere måter å unnskylde din kone på,  lurer på om du fortsatt hadde vært gift hvis det her var snakk om ei mer eller mindre likestilt norsk jente (dame). ?   hvordan i huleste kan det være "normalt" å sitte å chatte til langt på natt nesten hver kveld med cubanere over hele verden,neglisjere både ektemann å barn,overnatte hos "venninder" 2-3 døgn,gå på disco,shoppe m.m ,  å  om ikke det var galt nok,så klarer hun å overbevise deg om at detter er "normalt",, tror det er best du kommer deg ned i skyttergrava igjen å viser hvem som har buksene på i ekteskapet ditt,, har sett dette så altfor mange ganger med egne øyne + i min egen familie så vet ganske mye om cubanere å cubanske jenter(damer) å deres holdninger,  å det å dra de med seg hjem til norge er bortkasta tid å penger å ikke minst kjærlighet,, helt enig med michi,,reis til cuba å kos deg,,men ta de fol all del ikke med deg hjem hit,, det skjærer seg i 90% av tilfellene,,desverre men sant,, å slutt å godta alt de sier å gjør,,ikke la de hjerne-vaske deg totalt, men er desverre altfor mange blåøyde som gir etter for alt de vil å alt de gjør,,    de sier alltid at de skal forbedre seg å aldri gjøre ditt eller datt igjen,,samme gamle leksa,,etter 2 uker så er det glemt å da er det tilbake i samme tralten igjen.      våkn opp chricmic å alle dere andre også , husk vi lever bare en gang,,å livet er kort,hvorfor finne seg i sånn tull.    viva el macho,,hehe,,  ps! håper det ordner seg chrismic,,ikke noe vondt ment med det jeg skriver men har sett å hørt den historien din så mange ganger av 90% av de som er gifte med cubanske jenter at må ærlig innrømme at jeg begynner å bli litt lei av å høre det,,  ikke bare skriv om det å snakk om det,,ta heller ansvar selv å gjør noe med det. ya,,basta
mvh
froddy

[Chrismic]

Froddy

Høres nesten som Fidel, du
Litt diktatorisk...

Det er faktisk en del nordmenn, som tror ved å hente en kone fra et annet land, får en person de kan styre og herske over.
Siden de har alle pengene, og utlendingen må være gift i minst tre år , ellers så må hun reise tilbake.
Og at utlendingen ikke kjenner Norge, språket, andre mennesker eller hvor du eventuelt kan søke hjelp .
Konen kan da bli en slags slave eller fange, som da styres nesten fullstendig av sin norske mann.
Som da blir gående alene inne i huset og aldri gjør noe alene, og aldri lærer seg norsk.

Det er en del nordmenn, som aldri har klart å ha et normalt forhold med en norsk dame, pågrunn av særegenheter, makt, og et spesielt syn på hva et ekteskap er og hvordan man skal leve sammen.
Ofte kan de da dra ned til et annet land, og gifte seg med en person som ikke kjenner deg ordentlig og ikke hvordan andre kvinner lever normalt i Norge.
Glemmer aldri fra min tid i UDI, da en bonde maste så fælt på å få sin kone til Norge.
Fordi Våronna kom snart.
Var det en arbeider han skulle få til Norge, eller en Kone ?

Om jeg forsvarer min kone eller unnskylder henne, det får dere finne ut selv eller ha deres egen mening om.

Spørsmålet er om min kone som er nesten 30 år og bodd lenge i Norge, er så forskjell fra en annen Norsk kvinne i samme alder ?

Har ikke de fleste aktive og yrkesrettete kvinne i den alderen, en del venniner, som de både ringer til og treffer.
Møter hverandre på shopingturer, restauranger, diskotek, eller reiser bort en weekend med sine venniner.
Og det er vel meget få Cubanere som har familie i Norge, og da blir Cubanske venninner også familie.

Selv hadde jeg perioder rundt 30 årene, hvor jeg var del sammen med arbeidskollegaer og venner, og kunne hver fredag drikke med arbeidskolleger etter jobben, og gå ut med kamerater på diskoer og mye annet.
Min daværende norske kone, var litt irritert på at ofte var borte, og hun ble sittende alene med to små unger, også det at jeg sent på kvelden kunne være flere timer på kontakt telefonen.
Og spilte tv spill alene eller sammen med ungene.

Senere fikk min kone mere interresse for å gå ut med venniner og være en del borte også weekendturer med bare venniner.


Som jeg skrev før så ble det en slags "julebordsesong", hvor det ble litt for mye i en periode, og særlig etter at hun begynte å jobbe og vi dermed fikk mindre tid sammen, og det at hun satt for lenge oppe om natten og måtte sove når hun  kom hjem.
Hun satt ikke oppe til kl.04 hver natt. + at hun fikk en venninne som krevde litt for mye oppmerksomhet.

Nå har hun forstått at hun ikke kan sitte oppe hele natten for å chatte, og at hun må tilbringe mere tid med meg, og det har nå skjedd i det siste.
At hun tilbringer mere tid med meg i stua.
Hun har forsatt følelser for meg , og vil bo sammen med meg.
Så man kan vel si i ettertid at krangel og de litt harde diskusjonene har ført fram og nådd henne, og at hun prøver å forandre seg litt.

Men vårt problem , som tror mange andre nordmenn vil få eller har med sin Cubanske ektefelle er at de i utgangspunktet har lite felles.
Og det er nesten umulig å forandre på.
Stor alderforskjell er med å skape denne forskjellen.
Interresser og hva som opptar en Cubaner...
Siden de fleste Cubanere ikke er opptatt av nyheter og det som skjer i samfunnet, så blir det mindre å diskutere og gjøre sammen.
F.eks det var et kulturarrangemang i vår bydel, det hadde hun ingen interresse av å være med på-
Nå er det en alternativ messe, som hun ikke har lyst på å besøke.


Hadde vi hatt bedre økonomi og hadde jeg vært litt yngre (har ikke lyst på drive på med dating i min alder). også det at vi har en liten datter sammen
Så burde vi kanske vurdert å skilles som gode venner og leve våre egne liv og finne personer eventuelle kjærester, samboer, .... som vi har mere felles med og som er på et likere plan, særlig aldersmessig...

Muligens burde man vurdere "kortidsekteskap" med Cubanere, leve sammen til Cubaneren blir interigert godt nok, selvstendig, både personlig og økonomisk.
Og da de begynner å starte et eget liv, hvor du får en mindre rolle eller tid til deg.

Vårt store problem er å finne på ting vi kan gjøre felles, felles interresser.
Gjøre ting sammen.
Og det er faktum at jeg selv må ta litt skyld for at vi ikke gjør så mye ting sammen, kan ikke gi min kone skylden for alle våre problemmer.
Og at jeg burde få mere interesser , mere tid til andre mennesker og venner.
Som min kone har, og det sikkert derfor jeg også blir for avhengig av henne.

Mange har trodd at min kone har vært min datter, når vi har truffet andre mennesker.
Og det har blitt litt sånn Far - datter forhold mellom oss, noe min kone misliker sterkt.
Min erfaring, kunnskap, og det at jeg er tross alt 20 år eldre enn henne.
Har preget litt av vårt samliv.
Uten at jeg har ønsket det, så har jeg blitt en slags farfigur, som ofte vinner de fleste diskusjoner. uten at hun er enig i det, men hun slipper opp for logiske forklaringer, og blir da tverr og vanskelig
Og har vel ubevist behandlet henne som en yngre , kunnskapløs person, som i hennes alder må selv oppleve og feile i sin levemetode.
Vanskelig å forklare , men min kone føler at jeg  altid vet hva som er best og riktig, og det gjør at hun kan bli litt steil og vanskelig i diskusjoner og avgjørelser.


Tilslutt, vil jeg bare påpeke at ting går bedre, vi prøver å fungere bedre.
Vi må begge prøve å finne på noe å gjøre felles.

Men i utgangspunktet er det nok litt for , for store forskjeller mellom oss.
Så vi får prøve å gjøre det beste ut av forholdet.

Men om jeg skulle finne meg en ny dame, så vil jeg nok savne det følelsemessige aspektet med min Cubanske kone.
For ingen er bedre enn henne , når vi har kjærlighet eller sex..
Og det er ikke bare det at hun er 20 år yngre.
Andre menn kan drømme om Pamela anderson, og andre lekre jenter, men tenker jeg på sex, så tenker jeg på min kone.
For hun er best  B)


Absolut til slutt.
De som nå har svart på denne tråden, som ble litt mere utdypende og åpen, enn det  mitt litt "gale" hode burde forstått.
Kona er også litt irritert på min åpenhet, og får ofte kjeft for at jeg sier ting , hun synes jeg ikke burde ha sagt, men det er også en av de store forskjellene på oss.

Er dere i et forhold med cubanere ?,bor cubaneren i Norge, planlegger du å ta en cubaner til Norge ?
Hvordan ser på ditt forhold , når dere vil vært sammen i mange år.
Kan noen av mine problemmer gjelde deg også i dag, eller i fremtiden.
hvor mye felles har du med din cubaner
OSV................







 

[salsa]

Hei!!

Lurer berre på om dykk meinar dette gjeld for cubanske gutar også om ein giftar seg med dei?? Tar dei med seg lit Noreg.
 

[kaiser]

Hei

Besøk www.cubaamor.com. Der er det mange kvinner som skriver om sine relasjoner, ekteskap med cubanske menn. Det virker som mange har därlige erfaringer, men kanskje er det de med därlige erfaringer som har størst behov for ä skrive. Nyttig lesning er det likevel hvis du ønsker  ä gifte deg med en mann fra Cuba.  

[michi]

Hei!!

Lurer berre på om dykk meinar dette gjeld for cubanske gutar også om ein giftar seg med dei?? Tar dei med seg lit Noreg.

Dette gjelder selvfølgelig kubanske menn. Men husk at de ofte kan være mer aggresive.

Unntak finnes, men one in a million........