Det er snåle greier det, og de forventninger du har til det er heltborteinatta.
Har lest litt om håpløse ekteskap på denne siden, og jammen føyer ikke mitt eget seg inn i samme mønster. Første månedene var ganske rolige, da hadde hun nok ikke funnet et Cubansk miljø. Nå kan det være at hun ringer om kvelden og sier hun kommer hjem senere, dvs dagen etter. Dette uten at det på noen måte skaper en tankerekke i hennes hode. Skulle jeg derimot ikke komme hjem til forventet tid, er det spørsmål om jeg har funnet en annen. Rare greier
Spør jeg hvem og hvor hun er/er sammen med blir hun påttesur.
Alt dette har ført til at jeg i dag føler meg mer alene nå en før jeg giftet meg.
Det ble ett eksperiment i kulturforskjeller, hvor den cubanske culturen vant. Og siden hun trives bedre sammen med sine cubanske venner er med sin mann er jo saken grei, det er jo ett land som det nesten bare er cubaner og dit har jeg nå kjøpt flybilett til henne, tenker hun blir glad jeg
Tror ikke som andre at dette skal endre seg, så det blir bare ett år for min kone her i Norge. Like greit å se det i hvitøye, istedet for å tro på endring. De siste månedene har det blitt mere Cubanere og mindre ektemann.
Det var ett forsøk verdt men det for holde. reiser til Cuba i oktober og da reiser jeg alene!
Håper flere der ute kan tenke over situasjonen de er i og se om den kan sammenliknes med min, fint med synspunkter.
Cubafant
