Har ikke vært innom her nå på snart 1 år og det er lite lite forandring her, som på cuba.
Etter å ha kjent cubanere i norge nå i snart 12år har jeg en oppfattning om at det finnes 2 typer cubanere her i norge.
1 Cubanere som ikke blander seg med norske folk som er inne i det innerslutte cubanske miljøet, er en cubaner som ikke finner seg til rette i det norske samfunn og oftest blir skilt ifra sin ektefelle. Som oftes overnatter " hos venner og ..."
slipper ikke norske, eller folk fra andre kullturer inn på seg.
2 Cubaner som er trofast, holder seg unna andre cubanere som han/hun har gjennomskuet og ønsker ikke å være i buttefly garden. Dene type cubaner, kan også ha andre (politiske) grunner, hvorfor han/ hun ikke vil ha noe med de å gjøre. Dette er den type Cubaner som har størst sjangs til å lykkes med ekteskapet og familie.
Regner med at Crismic er enig der
Utrolig at forumet er her forsatt.
Eks kona mi, kommer mye under nr. 1
Via sitt arbeid så har mulighet til å treffe mange nordmenn , men veldig få eller ingen norske venniner på fritiden , hun har en annen utlandsk vennine som bor i samme blokka, som ikke snakker spansk.
De kaller oss poteter så...
Hun jobber jo da og er selvstendig så
Og jeg tror også at de Cubaneren som blir selvstendige , lettere kan skille seg, men hvis mannen eier hus og verdier, og de har noen unger sammen, så blir det vanskeligere å flytte fra han. og noen av disse ekteskapene er ikke den store kjærligheten til nordmannen fra hennes side.
Det er vanskelig å generalisere og si at man er enten nr 1 eller nr, 2. kjenner trofaste cubanere som omtrent bare har cubanske venner, men som er trofaste og holder ut med sin mann.
Men når det blir mye festing og treff av andre cubanere og overnattning, og at de helst ikke vil at den norske ektefellen skal være med, så begynner det å blinke gult faresignal. og faren for brudd blir da mye større etterhvert
Er det den norske ektefellen, som da er den store forsørgeren, så burde han da ikke gi penger slik at hun får feste og overnatte for mye med bare andre cubanere, blir sikkert bråk ut av det, men går hun ut mye og overnatter så er jo mulighet for å treffe andre menn også der.
Da er det bedre å bli skilt fordi du bestemmer for mye og kontrollerer , enn at hun finner seg en annen mann.
Når du slutter kl.15 på jobben og da går direkte ut for å feste og hver uke fester med de du jobber sammen med (hvis det er sannheten da ? ) , og tar ikke mobilen når du ringer, men ringer deg opp kanskje senere , og da fra et toalett eller at du ikke hører andre i nærheten og kommer hjem med siste offentlige transport eller dyr taxi og sover bare toppen 4 timer før hun må stå opp til jobb igjen, da er det noe galt , hvem orker å drikke og feste fra kl 15 til kl 12- 2 om natten ? også når mobilen og datamaskinen får passord, og du får aldri låne den eller se inne i dem.
Jeg har ikke bruk for passord til min data maskin. ingenting å skjule. så...
Men det er jo idiotiske eller nesten drittsekker av nordmen, som lar cubaneren bli alene hele helgen og hun kan invitere hvem som helst til å bo der i helgen og feste og du får aldri lov til å bli med., Jeg ba han stoppe denne festing, siden det begynte å ødelegge mitt ekteskap, men han gjorde ingenting.
Og skulle jeg stoppet henne, så måtte jeg brukt makt og da hadde hun vel ringt politi
Men dette betyr ingenting for meg nå, kommer aldri til å gifte meg med en cubaner igjen, og muligens ikke en annen utlending heller.. såå lært min lekse og kultur forskjell og at det å komme til et land med fremtid og penger, for henne og hennes familie kan bety mere enn virkelig stor kjærlighet.
Jeg tror det er stor sannsynlighet, hvis det ikke har skje allerede, at min eks vil finne seg en annen spansk talende mann eller annen utlending, er mange Chilenere i Norge.
Uff, prøver å glemme alt dette, men bitterheten slipper aldri helt taket, selv om jeg tenker og gremmes mindre nå enn før, over alt hva mitt ekteskap kostet meg og alt jeg ga og ofret, og hvordan min økonomi ble ødelagt og alt det vonde hun gjorde meg, ved å bli borte i flere dager og la meg sitte alene å tenke hvor jeg satt helt alene, og og deppet. og uansett hva jeg sa og nesten gråt, så var hun like hard og ubøyelig, som den nyttårsaften som jeg satt helt alene og hun festet med sine Cubanske venniner og venner, klarte ikke å ringe meg kl 12 heller, jeg måtte ringe henne nærmest kl.1 for å ønske godt nyttår..
Det er vondt når et menneske du elsker behandler deg som luft og nesten helt følelse løst. Jeg hadde aldri klart å såre et menneske så mye som henne gjorde mot meg. Tror jeg er helt glemt for henne nå.
UFF, igjen, angrer litt på at jeg svarte og skrev det jeg skrev nå, prøver å glemme. og det hjelper ikke å tenke eller skrive om det tapte igjen, må bare glemme og gå videre, men man får sår eller arr i sjelen, og man blir mere forsiktig med å åpne hjerteporten igjen og bli veldig forelsket, eller det å kunne tro og stole på en annen kvinne igjen og tørre å gå inn i et følsomt kjærlighets forhold igjen, man kan da også bli for lett urolig og lete hele tiden etter mistenksomme signaler, som antageligvis ikke er noen ting.
